Om å lese på et fremmedspråk: hvorfor vi leser bøker på originalspråket

Forrige uke skrev jeg om hvordan det å lese fremmedspråk kan hjelpe deg å forbedre språkkunnskaper, så nå vil jeg snakke litt om noen av grunnene til at jeg foretrekker å lese, om jeg kan, bøker på original språket. Jeg tror at i veldig mange tilfeller så oppleves en bok veldig annerledes på et annet språk enn det den ble skrevet i, fordi den må omformuleres og gjenskapes i det nye språket. Språk er ikke bare ulike lyder for de samme betydningene, hvert språk og hver dialekt er en helt unik form for kommunikasjon.

I dag finnes det hundrevis av språk som dør ut fordi ingen tar seg tiden til å lære dem, og det gjør at vi som et samfunn mister kunnskap. Det var lenge en merkelig tanke for meg, men så forstod jeg. Et klassisk eksempel på hvordan språk er direkte kunnskap er at Samene har over 200 ord (akkurat antall er omdiskutert, men det er mange!) for snø, is og ulike begreper om spor i snøen og snøforhold. På norsk har vi kanskje 10, og det er egentlig ganske mange det også. Et land som aldri ser snø vil kanskje bare skille mellom våt og tørr snø, mens vi har sludd, puddersnø, kram snø osv. Eskimoene har enda flere enn oss, og derfor kan de være mer direkte og tydeligere når de snakker om snøforhold enn det vi kan. Det er kunnskap, og de nyansene av snø kommer til å dø ut om eskimoene mister sitt språk.

Sånn er det også med bøker som oversettes: ta en bok som Good Omens, som vi har anbefalt på bibioteket, hvor en av de desidert største styrkene er forfatterenes evne til å snu og vende på ord og språk til humorisktisk effekt, men også for å skape ettertanker hos leserene. Det finnes utrolig mange begavede oversettere som er eksepsjonelt flinke til å finne gode oversettelser av ordspill, men til tross for det så er boken skrevet på engelsk og noe av magien i boken vil derfor forsvinne når det oversettes til et annet språk. En venninne av meg har lest The Kite Runner først på engelsk, og deretter på norsk, og hun savnet noe av den flaren som Khaled Hosseini hadde i beskrivelsene sine. Selv ble jeg ikke alt for begeistret for boken, men etter å ha diskutert dette med venninnen min så fikk jeg et inntrykk av at en av grunnene til det var at jeg leste den norske oversettelsen. Jeg har selv lest bøker av en serie først på norsk, og deretter på engelsk (originalspråket), og sett stor forskjell i flyten og bruk av språk. Jeg vil her gjenta meg selv, fordi det er utrolig mange dyktige oversettere, så det er ikke alltid at en bok svekkes av å bli oversatt. Men en oversettelse vil, som en filmadapsjon, være en oversetters tolkning av boken. Derfor finnes det mange ulike oversettelser av klassiske stykker som feks Beowulf.

Jeg tror personlig at om du kan et språk godt nok til å forstå innholdet i en bok, så er utvilsomt det beste valget å lese den på originalspråket. En oversetter, om en dyktig en, vil sjeldent kunne overgå det forfatteren selv har skrevet. En oversettelse vil ha alle de samme svakhetene som originalen, om ikke flere. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at vi på kvardagsbiblioteket stort sett leser på engelsk.

1 comment on “Om å lese på et fremmedspråk: hvorfor vi leser bøker på originalspråket

  1. Pingback: Om å lese på et fremmedspråk: Oversettelser og oversettere | Kvardagsbiblioteket

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *