Send din indre redaktør på ferie og skriv et dårlig første utkast

Egentlig så har jeg en hemmelig (eller ikke fullt så hemmelig, egentlig) drøm om å skrive meg gjennom livet. Etter en bachelor hvor 25% av graden min var fokusert på kreativ skriving skriver jeg mindre fiksjon enn noen sinne. Jeg forventer plutselig så vanvittig mye mer av meg selv, nå som jeg er utdannet og alt det der. Det er så sinnsykt vanskelig noen ganger å stole på seg selv, og finne motivasjon til å skrive når alt bare virker skikkelig dårlig. Jeg har uendelige påbegynte noveller som kun består av en paragraf, raskt skrevet ned mens novellen fortsatt ga mening i hodet mitt, mens den fortsatt hadde potensiale og betydning for meg, mens jeg fortsatt likte ideén. Forrige uke skrev jeg litt om journaling, og jeg har skrevet om å pushe meg selv til å skrive mer. Hva jeg har oppdaget er at 1) jeg er flinkere til å skrive en journal enn fiksjon, fordi dette bare er for meg, og 2) jeg er flinkere til å skrive for biblioteket fordi jeg har forpliktet meg både ovenfor lesere og ovenfor Victoria til å gjøre dette på ukentlig basis. Jeg har også oppdaget at mine refleksjoner over, vel, alt, bidrar til å inspirasjon gjennom klarhet; å skrive om ting gjør meg motivert. Å skrive om å skrive motiverer meg til å skrive. Men jeg er, mer enn noen ting, utrolig usikker. Min største fiende er min indre redaktør, så dette er hva jeg skal rive ned ved å skrive om å skrive.

Mine personlige helter for denne posten er mine personlige helter også i livet. Terry Pratchett, helt nr. 1, har et sitat som egentlig sier alt som trengs å sies, og gjør i grunn dette innlegget overflødig.

The first draft is just you telling yourself the story

Pløy gjennom det. Skriv de dårlige paragrafene, ikke heng deg opp i hvilke klisjéer du velger, bare fortell den historien du har lyst å fortelle før den glipper unna. Som en journal er ditt første utkast kun for deg selv, og det er kun rammen til huset. Det er ikke meningen at du skal lese gjennom det med et kritisk blikk og dømme dine skriveevner her. Her skal bare historien din ta form, så du kan skrive den på nytt med bedre beskrivelser, bedre detaljer og færre kilsjeér. Dette er en vanskelig ting å lære, men uhyre viktig å vite. Jeg vet dette, men sliter fortsatt med å sende mine indre redaktør på ferie mens jeg skrive mine første utkast. Helt nr. 2, en av skriveprofessorene jeg hadde på Univeristy of Maine, Gregory Howard, sa noe jeg aldri kommer til å glemme, og som satte Terry Pratchett sin leksjon (altså quote) i perspektiv. Han sa: skriv til du er tom, skriv alt det du tenker du kanskje vil skrive, samme hvilken kvalitet denne skrivingen tar. Deretter kan du se tilbake og plukke ut det som fungerte. Er dette kun én setning så har du skrevet en bra setning, også kan du ta det derfra.

Med disse to tingene i bakhodet ble det plutselig mye lettere å skjønne hvorfor det var viktig å skrive disse dårlige novellene: du skriver ikke bare for å finne rammen din, og heller ikke bare for den ene setningen. Du skriver for å klargjøre helheten av historien din, og du skriver for å oppdage de små detaljene som fungerer. Og når de er lokalisert og uthevet har du plutselig et godt utgangspunkt, ikke bare en dårlig novelle. I tillegg har kanskje din indre redaktør endelig slått seg litt til ro på den stranden du jaget ham til, kanskje ligger han der med en tropisk cocktail og den nyeste boken til Jo Nesbø, fullstendig uinterssert i alt annet enn hva Harry Hole driver med denne gangen. Og da, kjære forfatterspire, da er det plutselig gøy, da føler du plutselig at dette kanskje kan gå likevel.

Sunniva X

PS. Ernest Hemingway skrev den siste siden til A Farewell to Arms 47 ganger før han ble fornøyd.

0 comments on “Send din indre redaktør på ferie og skriv et dårlig første utkast

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *