Bokanmeldelse: The Goldfinch av Donna Tartt

For noen uker siden leste jeg ferdig Donna Tartt sin nyligste bok, The Goldfinch (Stillitsen på norsk, utgitt av Tiden Forlag) fra 2013. Det ble en fantastisk leseopplevelse, og ikke minst den første boka i både leseutfordringen 2017 og som del av #lesverden*! Som dere kanskje vet er The Secret History av samme forfatter en av mine favorittbøker noensinne, og jeg må innrømme med en gang at dessverre hadde jeg litt for høye forhåpninger til The Goldfinch på grunn av dette. The Goldfinch er nemlig en helt annen leseopplevelse enn Tartt sin debutroman. Alikevel er det en fantastisk bok (som vant Pulitzerprisen i 2014 ikke minst!) som jeg anbefaler alle å lese.

The Goldfinch handler Theo Decker, 13 år, som bor i New York med moren sin. Det er klart fra begynnelsen at faren hans har forlatt de for å starte et nytt liv, og det er også åpenbart at Theo ikke er spesielt lei seg for dette. Theo og moren klarer seg helt fint alene. En morgen skal de begge på skolen til Theo, fordi en av lærerne hans er bekymret for Theo. På vei dit stopper de innom et kunstgalleri, moren til Theo sitt favorittmuseum i byen, siden de er tidlig ute. Inne i galleriet velger de å utforske ulike deler og er derfor ikke på samme sted når alt plutselig blir svart. Flere bomber har eksplodert inne i galleriet, terrorisme viser det seg senere, og Theo våkner i ruinene av galleriet kort tid etterpå.

Det er naturligvis kaotisk, og Theo forsøker å komme seg ut av galleriet. Han nærmest snubler over en eldre mann som ligger på gulvet, og de to prater sammen – Theo forsøker å holde mannen i live til noen kommer. Mannen overtaler Theo til å ta med seg et maleri, det er et av hans favoritter, et lite maleri av en liten fugl, en stillits (goldfinch).

Moren til Theo døde i eksplosjonen, og plutselig er Theo helt alene i verden – med et verdifullt maleri i en tøypose. Siden han ikke har noen nære slektninger som ønsker å ta seg av ham, ender det med at han blir plassert hos overklasse-familien til en av skolekameratene sine. Plutselig er han både foreldreløs og malplassert.

The Goldfinch følger Theo fra han er 13 til han er i slutten av 20-årene. Vi får se ham flytte til Las Vegas med sin plutselig interesserte far. Her møter han Boris, som skal vise seg å bli en sentral karakter både i romanen og i Theo sitt liv. Deres hverdag som tenåringer sammen består stort sett av alkohol, dop, og typisk tenåringsopprør. Jeg likte Boris nesten best av alle karakterene i boka, og hans vennskap med Theo var akkurat den type vennskap jeg synes Tartt er flink til å skildre. Et slags typisk mannlig vennskap hvor det finnes mye sårt mellom linjene.

I mellom alt dette er det et viktig vennskap med en eldre antikvitetssamler og en ung jente som var tilstede på kunstgalleriet da bomben smalt. For å ikke glemme selve hovedkarakteren i denne boka: stillits-maleriet. Theo tar nemlig med seg maleriet hvor enn han, frivillig eller ei, forflytter seg, og maleriet fungerer som en slags link til hans døde mor og en stabil gjenstand i hans ellers turbulente liv.

Jeg må si meg enig med endel andre anmeldere (obs, denne VG-anmeldelsen er ellers latterlig dårlig) at de første 400 sidene er av helt annen kvalitet enn de siste 400. Til tross for dette, synes jeg ikke boka noensinne skuffer meg som leser. Det handler mer om en endring i fortellerstemmen – Theo er jo tross alt plutselig i midten av 20-årene. The Goldfinch er spennende fra begynnelse til slutt, og de 841 sidene den består av føles mer som halvparten. Dette er Donna Tartt sin første bok på 11 år, og i de 25 årene siden hun debuterte har hun gitt ut bare tre romaner. Trist for de som, som meg, elsker hennes bøker, men flott fordi det betyr at romanene hennes er noe utenom det vanlige; det er knapt ett ord for mye i The Goldfinch i mine øyne.

Har du lest The Goldfinch? Har du noen tips til lignende bøker?
Victoria x

 

*Denne boka er Victoria sitt bidrag til #lesverden fra USA.
**Dette er en kvardagskanon-bok.

4 comments on “Bokanmeldelse: The Goldfinch av Donna Tartt

  1. The Goldfinch er en veldig god bok! Den er absolutt verdt den tiden man bruker på den 🙂 Tror jeg må prøve å få lest The Secret History i år, den har stått i bokhylla litt for lenge nå.

  2. Pingback: #lesverden Oppdatering! - Kvardagsbiblioteket

  3. Jeg elsker The Secret History!

    Jeg prøvde også å lese The Goldfinch, men den måtte jeg bare legge fra meg. Jeg syntes alt skjedde så sakte i begynnelsen, og jeg var sikkert i humør for noe mer lettlest akkurat da. Etter denne anmeldelsen ser jeg at jeg nok er nødt å prøve igjen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *