Å Kjøpe, eller Ikke Kjøpe Boka: Den Ultimate Eksistensielle Krisen

Jeg vokste opp på fanget til mor, til lyden av hennes stemme som leste bok etter bok fra vårt lille bibliotek. Besteforeldrene mine hadde en bokhandel som de dessverre solgte før jeg helt husker at de eide den, og med det salget kom kanskje 11 esker med bøker inn i huset vårt. Inn i hyller, opp på loftet. Et par år tilbake pusset vi opp biblioteket, og jeg brukte en hel dag på å alfabetisere bøkene når de skulle tilbake i hyllene igjen. Jeg har alltid drømt om et eget bibliotek når jeg til slutt får meg hus. Gjerne mørke trebjelker, varme toner som liksom omfavner meg i en koselig atmosfære. Helst en peis, helst store vinduer som slipper naturlig lys inn, helst med utsikt utover en pen hage eller ubebygget natur. Der skal jeg sitte i en myk lenestol med verdens største kopp te omgitt av hundrevis av bøker. Jeg begynte tidlig å spare inn disse bøkene, og det var kanskje når denne drømmen våknet at jeg sluttet å låne bøker fra biblioteket og kjøpte de fra bokhandlen isteden. Jeg ville ha et fysiskt eksemplar av bøkene jeg leste, slik at når jeg endelig fikk dette drømmebiblioteket så kjente jeg hver bok: ‘denne leste jeg når jeg var 17 år, likte den kjempegodt, denne kan jeg anbefale’ eller ‘denne kjøpte jeg fordi man må jo nesten kjøpe Ulysses når man er i Dublin – har ikke helt rukket å lese den enda, men nå har jeg den om innfallet slår til.’ Men så begynte jeg å flytte, jeg begynte å reise, og jeg begynte å tømme klesskapet for ting jeg aldri brukte. Det gjaldt å reise lett. Nå lever jeg i evig uenighet med meg selv: å kjøpe, eller ikke kjøpe?

Spesielt som litteraturstudent, som publishing student, som en fremtidig forlegger, kanskje forfatter. Som en fremtidig noe-som-har-med-bøker-å-gjøre virker dette spørsmålet større enn noen gang. Jeg vil jo støtte bokhandlene, så de ikke forsvinner. Jeg vil støtte skribentene, så de fortsetter å skrive. Forlaggene, så de kan arbeide videre, så de kan gi meg en jobb (plis). Men nå som jeg prøver å presse tilstrekkelig mye av livet mitt til å holde i to år inn i en koffert og en ryggsekk så må jeg med tungt hjerte la alle bøkene mine, leste og uleste, stå igjen i hyllen på barnerommet. De er for tunge, og jeg vil jo ikke gi de fra meg, jeg sparer jo til bibliotek. Men når jeg ankommer Melbourne neste uke med kun en bok (må jo ha noe å lese på flyet) så vet jeg jo at om to år skal jeg nok hjem igjen, og hva da? Hvis jeg kjøper en eneste bok der nede vil jeg ha store vanskeligheter med å legge den igjen når jeg drar. I England og USA ga jeg bort kanskje 5/30 bøker jeg hadde samlet opp i løpet av året og tok med meg resten hjem. Jeg vil så gjerne være lett å flytte på, men jeg vil jo ha den boka.

Ok, nå lever vi jo i en tid hvor teknologi kan ordne det meste. Kindle, sier du? Jeg har tenkt og tenkt og tenkt over disse e-bøkene. Jeg lastet til slutt ned EBokBib appen, og har vært veldig glad for det. Synes den er veldig fin for å oppmuntre til lesing av noveller, kort-bøker og dikt, spesielt også norsk litteratur. I tillegg så har man jo alltid en bok på lomma, uten å faktisk måtte ha en bok på lomma. Men jeg er nok for tradisjonell av meg til å ville anskaffe en kindle. Jeg vil ha boken, fysiskt. Jeg leser bedre med en bok i hendene, jeg studerer bedre om jeg kan bla frem og tilbake mellom sidene, ikke trykke meg hit og dit. Men så utrolig praktisk en kindle hadde vært. Men så utrolig kjipt det biblioteket mitt kommer til å se ut om jeg skaffet meg en sånn.

Jeg ser et lite lys i tunnellen når jeg tenker på offentlige biblioteker. Biblioteker er fantastiske. Når vi var små og leste mye barnebøker, korte bøker man leser på 10 minutter, da er det flott å ha en full, godt oppdatert hylle som vi kan velge av helt gratis. De siste gangene jeg har vært innom mitt lokale bibliotek har det omtrent vært tomt. Nyhetene formidler stadig hvordan biblioteker strever, at de nesten ikke brukes. Biblioteker legges ned. Dermed mister også mange sin tilgang på bøker. Småbarnsfamilier, studenter, immigranter, arbeidsuføre, de som leser så mye at årsbudsjettet på bøker ville oversteget 10 000kr om de skulle kjøpt hver bok. Alle som har stramme budsjetter kan ikke kjøpe nye bøker hele tiden. De trenger et bibliotek. Og et bibliotek er også perfekt for meg: neste to årene kan jeg låne alle bøkene jeg ønsker å lese fra biblioteket. Det koster meg ingenting, og jeg må jo levere de tilbake etterpå. Men her er jo enda en problemstilling: hvordan støtter du biblioteker og bokindustrien samtidig? Alle involvert i å skrive, redigere og produsere en bok selger den da én gang til biblioteket, og mister på et vis en del penger ved at lesere låner boken istedenfor å kjøpe den. Og dette er kanskje et av problemene til bokindustrien: hvordan overleve men samtidig rett og slett oppfordre til lesing? En av tingene som gjør bøker så spesielle er at de kan gå fra hånd til hånd. Det er også en viktig komponent i min egen biblioteksdrøm: venner og familie skal komme. Sunniva, vil de si, jeg trenger en ny bok, hva kan du anbefale? Jeg vil da slå dørene til biblioteket mitt opp, og vi kan gå fra hylle til hylle mens jeg sakte men skråsikkert lokaliserer den perfekte boken til deg.

Drømmen om et bibliotek fullt av bøker, og drømmen om å få alle mine eiendeler inn i en ryggsekk som bare kan slenges på ryggen, for så å ta fatt på det neste eventyret – de er rett og slett ikke kompatible. Derfor vandrer jeg gjerne timevis i bokbutikker, men kjøper ingenting. Likevel har jeg alltid for mange bøker til at jeg får flyttet på de på et enkelt vis. Hva er en bra balanse for å støtte industrien og bibliotekene samtidig. For ikke å snakke om bruktbutikkene. Jeg kjøper bøker jeg aldri leser, og leser bøker jeg aldri kjøper. Frem til jeg har et hus vil jeg nok aldri helt fundere meg ferdig på disse spørsmålene. Uansett hvordan man ser på det så ønsker man seg jo alltid litt flere bøker. Dette må da være den ultimate eksistensielle krisen for en hver leser?

7 comments on “Å Kjøpe, eller Ikke Kjøpe Boka: Den Ultimate Eksistensielle Krisen

  1. Artige funderinger 🙂
    Nå har jeg lest bøker i over 50 år, og mange er i hus fremdeles. Men jeg kan trøste deg med at selv om man har eget hus, blir det fullt en gang.
    Nå må jeg gi bort, for å få plass til nye. Enten til familie og venner, eller til gjenbruksbutikken. Uansett, bøker må jeg alltid ha, og selv om jeg en sjelden gang har ei bok elektronisk eller som lydfil er jeg som deg; jeg foretrekker absolutt BOKA!
    God tur til Melbourne, der jeg var så heldig å være et par uker for snart 20 år siden….

    • Huff, ja, det blir vel fullt en gang. Vi har som sagt en haug med bøker på loftet vårt. Men da kan man jo kanskje begynne å velge ut de beste av de beste, så får man et bedre og bedre bibliotek 🙂

  2. Selv pleier jeg å bruke biblioteket sånn ca en gang i måneden og så kjøper jeg bøker i ny og ne og så pleier det oftest å være planlagt i alle fall til dels når jeg kjøper bøker, mens tilfeldighetene i større grad rår når jeg besøker biblioteket. Når det virkelig ikke er plass til flere nye bøker i hyllene mine leverer jeg bøker til Fretex (og da skjer det av og til at jeg leverer bøker som jeg ikke har lest, fordi jeg skjønner at jeg ikke kommer til å prioritere dem og da kan jeg heller låne dem på biblioteket eller kjøpe dem på nytt om jeg på et senere tidspunkt virkelig vet at jeg vil prioritere dem. Men det er en vanskelig balansegang for man blir liksom aldri lei bøker og jeg har alltid lyst på flere av dem. Jeg har ellers en kindle og det første året brukte jeg den i ny og ne, men de siste årene har jeg brukt den lite fordi jeg foretrekker bøker fysisk og jeg liker å vite bevisst hvor mye som er igjen av en bok når jeg leser på den. Samtidig ser jeg nytteverdien i slikt og. Uansett likte jeg dette innlegget, det er vanskelig å trekke noen klar konklusjon i noen som helst retning, men det er interessante tanker og bøker er elsk <3

    • Ikke sant? Det kommer alltid så mye nytt og spennende, også er det alltid noen man ikke helt rekker fra det året som gikk. Det er jo rett og slett for mange bøker! Jeg gir jo kanskje fra meg en bok i ny og ne hvis jeg ikke likte den så godt, men det er ikke lett å skilles fra bøker.

  3. Kjenner meg så godt igjen i dette innlegget, det er som jeg kunne skrevet det selv!!

  4. Ååh, jeg kjenner meg så godt igjen her. Jeg har flyttet landegrenser 3 ganger på 3 år, og jeg har planer om å fortsette med dette. Bøkene mine ligger uelsket i Mamma sitt hus og det er så trist. Vurderer å kjøpe en hytte i stedet for et hus i fremtiden. Da kan jeg flytte så mye jeg vil, og ha biblioteket i hytta

    Liker bloggen din veldig godt!

    • Kvardagsbiblioteket

      For en fin tanke, bare kjøpe en hytte og fylle den med bøker! Det synes jeg absolutt at du bør gjøre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *