Om å Arrangere BOBCATSSS: Et Intervju med Vilde Mei Arnestad

Jeg kjenner ingen som leser mer enn Vilde Mei Arnestad (22). Hver gang jeg oppdager en ny bok har hun allerede oppdaget den før, og mest sannsynlig lest den. Hvert år leser hun minst 100 bøker. Hun er en slik venninne som man får fordi man alltid kan snakke om bøker med henne, og det er jo lite som er mer interessant enn å diskutere en spennende bok! Vilde studerer en bachelor i Bibliotek- og Informasjonsvitenskap på Høgskolen i Oslo og Akershus, og i vinter var hun en del av et internasjonalt team med studenter som arrangerte konferransen BOBCATSSS. Det er en konferanse rettet spesielt mot Vildes felt, altså informatikk, deling av informasjon, og andre kunnskaper som er essensielle hos en god bibliotekar. Jeg stilte Vilde noen spørsmål, for jeg syntes det var en skikkelig interessant arrangement og en fantastisk mulighet for Vilde å involvere seg i det bredere feltet som student.

S: Nå har vi jo introdusert deg litt, men kan du kanskje fortelle fort om hvorfor du valgte akkurat det studiet?

V: Fordi det er det jeg har tenkt på siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg er veldig glad i å lese bøker, og jeg har vokst opp med ukentlige besøk på bibliotek. Så det å bli en bibliotekar var et naturlig valg for meg.

S: Hvordan ble du involvert i BOBCATSSS?

V: Foreleserne våre fikk et spørsmål fra Universitet i Tampere om vi ville være samarbeidspartneren deres for BOBCATSSS 2017, det ble videreformidlet til studentene (første og andre år). Jeg gikk da mitt andre år, og syntes dette var veldig interessant. Jeg meldte meg på, og håpet på at det var nok studenter som var interessert i dette – og det var det. Det gikk veldig fort i begynnelsen siden forespørselen kom i Desember 2015 og i Januar 2016 så var det klart at vi var mange nok til at dette var et faktum. Vi fikk vite under BOBCATSSS 2016 som var i Lyon, Frankrike, at Hanze University of Applied Sciences, Nederland også kom til å være med som samarbeidspartner for BOBCATSSS 2017.

Dette er den norske gjengen. Vilde er nr. 2 fra venstre

S: Hvordan gikk dere frem derfra? Hele arrangementet planlegges og gjennomføres av studentgrupper fra disse universitetene, ikke sant?

V: Det stemmer. Hele konferansen skal planlegges og gjennomføres av studenter. Vi bestemte at vi skulle ha et veldig likestilt styring for vårt team. Så det norske teamet bestå av et arbeidsutvalg (fire personer) som fungerte som ledere og kontaktpersoner til resten av det norske teamet, og kontaktpersoner til det nederlandske og det finske teamet. Derfra så var vi en gruppe på fem personer som reise ned til Lyon for BOBCATSSS 2016 for å se hvordan det var. Ingen av oss hadde hørt om BOBCATSSS før og vi visste ikke helt hva det var. I Lyon så møtte vi store deler av det finske teamet, og en av lærerne til Nederland. Det var veldig interessant å være med på konferansen. Det var veldig greit å se hvordan det var og snakke med andre deltakere for å finne ut hva som var bra og hva som kunne ha blitt gjort bedre.

Det finske og det nederlandske teamet har hatt en annen struktur enn oss, som grunner i at vi er tre forskjellige land med tre forskjellige arbeidsmetoder, kulturer og språk. Det finske teamet hadde selvfølgelig flere arbeidsoppgaver og deler av konferansen enn det norske og det nederlandske, av praktiske grunner. De hadde eksempelvis ansvaret for det tekniske, logistikken og sosial programmet, fordi de nettopp var på det stedet hvor konferansen skulle være. Av den grunn så var det norske teamet involvert i følgende deler av konferansen: innhold («content»), sponsor, markedsføring og koordinering.

S: Dere delte altså oppgavene mellom dere, og du var koordinator. Hva ble dine spesifikke hovedoppgaver?

De gikk i hovedsak ut på å kommunisere med koordinatoren for det finske og nederlandske teamet, og oppdatere hvordan arbeidet gikk: få informasjon, videresende informasjon osv. og ha oversikt over hvordan ting lå ann, i tillegg til å informere foreleserne våre hvordan vi lå ann. I tillegg så jobbet jeg med diverse andre arbeidsoppgaver når det oppsto et behov.

S: Kan du fortelle litt om temaet dere valgte, og hvorfor dere synes det var viktig for årets konferanse?

Temaet for konferansen var «Improving Quality of Life through Information», med tre undertemaer. Hvert undertema er knyttet til en av skolene, Bibliotek for Norge, Informasjon for Finland og Interaktiv media for Nederland. Vi ønsker at teamet skal fokusere på hvordan man kan bidra til å bedre livskvaliteten igjennom bibliotek, informasjon og interaktiv media. Det ligger i ordet at det norske teamets fokus ligger på bibliotek, hvor vi fokuserer på hvordan bibliotek og/eller litteratur kan ha en positiv påvirkning for folk og forbedre deres livskvalitet. Det samme gjelder for interaktiv media og informasjon.

S: Kan du fortelle litt om selve konferanse programmet?

Konferansen består av at de er tre keynote speakers, paper sessions og workshops, som har snakket om noe som kan knyttes til temaet for konferansen. Teamet er veldig bredt, sånn at det er mange måter man kan knytte hva man er interessert i tilbake til temaet. Det er vanlig at konferansen har en gala-middag og en «evening party» inkludert i programmet. I tillegg til dette, så har man et sosial program hvor man har muligheten til å dra til forskjellige attraksjoner og få omvisninger på bibliotek, museum og andre attraksjoner. I år så var det omvisning hos blant annet Metso Library (tilsvarer folkebibliotek), Linna University Library, Mummi utstilling og Lenin museum, og turer til blant annet Pyynikki Observation Tower og Rauhaniemi Public Sauna. Siden konferansen er studentdrevet er den tilgjengelig for alle som er interessert, derfor har vi en lav terskel for deltakelse. Alle som har lyst skal ha muligheten til å delta.

S: Hvordan gikk dere fram for å finne og kontakte keynote speakerene deres?

Når det gjelder keynote speaker for bibliotek, så var det Lill-Margrete, som var en av to ledere for content-gruppa, som fant Josie Billington. De kom i kontakt med Josie Billington da Lill hadde en forelesning om Bibliotherapy og Shared Reading, som er et konsept som går ut på å danne små lesesirkler som skal ha en terapeutisk effekt. Lesegruppene blir styrt av noen som er sertifiserte innen Shared Reading, og materialet som blir valgt for lesning er ofte avhengig av hva individene i gruppa har godt av. Shared Reading er for øyeblikket mest bredt ut i England, men er også nå i ferd med å spre seg til andre land, det finnes blant annet også noen grupper her i Norge. Shared Reading og dens terapeutiske effekt syntes å passe perfekt for både vårt undertema, samt hovedtema for konferansen. Lill tok deretter kontakt med foreleseren for timen og spurte om hun var villig til å snakke om dette på konferansen. Foreleseren sa at hun heller ville anbefale oss en autoritet innad i feltet, og anbefalte Thor-Magnus Tangerås, som igjen henviste til Dr. Billington. De to andre keynote speaker-ene, Carol Tenopir og Gus van den Brekel ble funnet av henholdsvis det finske og det nederlandske teamet.

S: Hvordan føler du at ditt arbeid med denne konferansen kan være nyttig å ta med deg videre ut i arbeidslivet etterhvert? Bra erfaringer, lærdom, nettverk, slike ting.

V: Det å jobbe med et prosjekt på denne skalaen er en erfaring i seg selv, og ikke minst når det er et prosjekt i mellom tre ulike land. Jeg føler at jeg har fått veldig mye ut av å være med som en av arrangørene av konferansen, og jeg har lært veldig mye fra dette. Man må samarbeide på en annen måte når prosjektet foregår på et internasjonalt nivå. Samarbeid er veldig viktig sammen med kommunikasjonen, hvor man bør ha en diplomatisk tone, samtidig som man bør være åpen og løsningsorientert. Prosjektet har på mange måter krevd veldig mye selvstendighet, fleksibilitet og pågangsmot, når man har møtt hindringer på veien. Men sammen med resten av det norske teamet så har vi jobbet strukturert og systematisk med våre oppgaver og gjort et arbeid som vi alle kan være stolte av.

Og det er slik vi avslutter, på denne tonen: vi har gjort et arbeid vi kan være stolte av. Jeg ville gjerne snakke med Vilde fordi jeg synes det var så flott å høre at en gjeng 1. og 2. årsstudenter fikk lov å ta så mye ansvar, og bidra til en annual event som er internasjonal. Dette er slike muligheter alle studenter bør få, muligheten til å vise fram hva man kan, og samtidig vokse på praktisk erfaring. I tider hvor jobb på begynnernivå har urealistiske forventninger og det meste av internships er ubetalt er det fint å kunne ha slike arrangementer knyttet til CV’en sin.

 

Har dere hatt lignenede muligheter til å få vist hva dere kan?
Sunniva x

0 comments on “Om å Arrangere BOBCATSSS: Et Intervju med Vilde Mei Arnestad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *