Bokanmeldelse: James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

*Leseeksemplar fra forlaget

«Det er helt stille nå. Bortsett fra gjenferdet er huset tomt.»

Slik åpner Erik Eikehaug sin debutroman James Franco spytter når han snakker, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. For å være helt ærlig, hadde Eikehaug allerede vunnet meg over med tittelen. Åpningen var the cherry on top.

James Franco spytter når han snakker handler om Kenneth fra Skien, som er forfatterspire, homofil, og generelt litt ukomfortabel i sitt eget liv. Vi følger Kenneth fra han er 10-11 år i 1995 og er forelska i en kompis fra fotballen, og heller bruker tid på Disney Magic Eye-boka si enn med andre mennesker – med unntak av Jenny, hans tenåringssøster, som gjør sitt beste for å provoserer foreldrene deres. Noen har skrevet Kenneth er homo på en offentlig bygning i Skien, og bildet av den setningen er som limt i Kenneth sine tanker, både i 1995 og gjennom hele boka

Deretter er Kenneth 18-19 år i 2001. Det er sommer, han er nettopp ferdig med videregående skole, og han går og venter på brev fra forfatterstudiet i Bø. Han er motvillig med på en avsluttningsfest med klassekameratene sine, besøker Jenny i Oslo, og går hver dag og venter på et brev, et nytt liv, en vei bort fra Skien og barnehjemmet sitt.

«I love you, I love you, I love you, I love you.»
Jeg klarer bare å si det på engelsk. Sier jeg det på norsk, blir jeg flau. R-en i elsker er for voldsom.

Plutselig er Kenneth 27 år, det er 2008 og han bor i New York City. Han tar en skriveklasse på Columbia University, hvor James Franco er medelev. Han bor i en liten leilighet som stinker råttent, og han forsøker å finne seg selv i storbyen han har rømt til.

Dette er nok favorittdelen i boka for min del. Jeg liker skildringene av storbyen, Kenneth som nordmann i utlandet, og den eksistensielle undertonen gjennom hele delen. På et punkt blir Kenneth spurt hvor trappa fra Sex and the City er av to norske jenter, og han gjør aksenten sin så amerikansk som overhodet mulig for å ikke bli gjenkjent som nordmann. Kjenner meg så utrolig godt igjen i dette og ikke minst følelsen av å ikke ville være norsk i utlandet noen ganger når andre nordmenn er i nærheten. En rar greie, men det var også godt å lese at andre har liknende tanker.

«Med iPhonen ved siden av meg på puta blir jeg liggende og se i taket. Det er helt nakent der nå. Den siste plaststjernen har for lengst sluppet taket.
Verden er omsider tom for ønsker.»

I den siste delen av boka er Kenneth tidlig i trettiårene og hjemme i Skien på ferie med sin afroamerikanske kjæreste. Igjen får vi møte hans dysfunksjonelle familie mens Kenneth blir slengt tilbake til sine yngre år. Hjemme i Skien er nemlig alt nøyaktig slik det var da han dro, og samtidig helt annerledes.

Jeg har lest et par anmeldelser av denne romanen hvor anmeldere har sagt at de synes den siste halvdelen av boka er svakere enn den første halvdelen. Jeg er både enig og uenig i dette. Litterært sett sier jeg meg enig i at de første to delene er mye sterkere. Som en privat leser traff de to siste delene meg mye hardere. Dette har selvsagt med personlig erfaring og smak å gjøre – Kenneth «på rømmen» i NYC er en karakter jeg kan kjenne meg veldig godt igjen i.

Det burde derimot understrekes at min personlige erfaring ikke er hele grunnen til at jeg elsket denne boka. Jeg elsket denne boka fordi den er himla bra. Det var sårt å lese omtrent hele tiden, men på beste mulige måte. Det er lenge siden jeg har lest en bok hvor jeg har både likt og hata hovedpersonen så mye som i denne romanen. En usedvanlig bra debutroman. Jeg tror uten tvil at dette kommer til å være en av mine favorittbøker fra 2017, og jeg håper dette er den første av mange bøker i Eikehaug sitt forfatterskap!

Har du lest James Franco spytter når han snakker?
Victoria x

4 comments on “Bokanmeldelse: James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

  1. Har ikke lest den, men har fått med meg at den er populær blant mange bokbloggere! 🙂

  2. Pingback: Anmeldelse: Jannikeevangeliet av Marjam Idriss | Kvardagsbiblioteket

  3. Pingback: Anmeldelse: Jannikeevangeliet av Marjam Idriss : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *