Anmeldelse: Magnet av Lars Saabye Christensen

Hvis du har tenkt å ta for deg én murstein dette året så er Magnet av Lars Saabye Christensen antagelig et av de beste valgene du kan ta. Til tross for at å lese er greia mi så kvier jeg meg ofte for å plukke opp en roman på 500 pluss sider (Magnet er på 800!), rett og slett fordi de tar så lang tid. Hva om jeg ikke liker den, hva om jeg bare synes den er helt ok? Å forplikte seg til en sånn bok er et mye større steg å ta enn å plukke opp Animal Farm av George Orwell (ca. 75 sider). Men da er det også like herlig når du liker boken, for en bra bok blir aldri lang nok, ikke sant? Jeg lo høyt av Magnet flere ganger, jeg sendte Victoria melding på melding om hvor bra den var. Det er ikke alle bøker jeg føler jeg virkelig trenger å prate om, men Magnet var en av den typen bøker.

Magnet følger Jokum Jokumsen og Synne Sager gjennom deres liv – hvordan de møtes i Sogn studentby på 70-tallet, over Atlanterhavet til San Fransisco, og hjem igjen til Oslo. Man merker en type nostalgi til Saabye Christensens egen ungdomstid som vi gjorde i hans roman Beatles, og det er tydelig at mange av de samme temaene fortsatt opptar forfatteren. Magnet er på mange måter en bok om hvordan kunst og mentalitet går hånd i hånd, en kritikk mot vårt voksende teknologiske samfunn, den opptar seg med tanker rundt å vokse bort fra barndommen og ungdomstiden. Hvordan kan man egentlig forholde seg til alt sammen?

Samme kveld så de Dagsrevyen […]. Jokum hadde ikke sett fjernsyn på flere år og angret ikke på det. Det var bare dårlige nyheter.

Store deler av midt-partiet av romanen handler om livet til Jokum og Synne i San Fransisco, hvor Jokum slår gjennom som fotograf. Saabye Christensen dedikerer en god porsjon sider til å beskrive bildene Jokum tar, og tankeprosessen bak navnene til disse bildene. At han klarer å gjøre dette interessant sier i grunn nok om hvor flink Saabye Christensen er med pennen – en såpass visuell form for kunst som fotograferig er på mange måter kjernen av boken, og avslører hvordan Jokum sitt syn på livet former seg i løpet av årene. Hans beslutning til å ikke bruke det dyre kameraet Synnes far gir ham til jul, hvorfor han velger å fotografere objekter istedenfor mennesker – det er en elegant måte å rette blikket innover for å kaste lys på det universielle. På mange måter minnet Magnet meg om Jonathan Safran Foer sin roman Here I Am, til tross for at plottet i disse romanene er ganske ulike ser vi hvordan individuelle personers fokus på detaljer kan speile seg i hvordan de større aspektene av livene deres forandrer seg, og hvordan det igjen påvirker forholdene deres til andre mennesker.

…at livet som oftest består i å fremkalle fortiden. Og etter hvert som man blir eldre hoper den seg opp. Til slutt er man ikke annet enn fortid.

Lars Saabye Christensen viser en hel del humoristisk sans i denne romanen. Jokum er skikkelig høy. Han folder seg ned i stoler, ikke helt rekker ned til knærne sine fordi de er så langt nede, og når han faller tar det en god stund før han kommer seg helt opp på beina igjen. Dette er en av mange ting som gjør at jeg liker Saabye Christensens romaner så godt, han klarer å fortelle sårt, nostalgisk og hjerteskjærende, men det gjøres alltid med humor som aldri blir upassende. Man vet aldri helt hva som kommer med Lars Saabye Christensen. Hvert ord og hver frase er en overraskelse, men det blir aldri dramatisk eller tilgjort. Alt gjøres med en ydmykhet som reflekteres i hans protagonist.

Jeg er, som man vil merke, besatt av rekkefølge. Noe må komme først og noe må følge etter. Det gjelder for måltider, musikk, arbeid, reiser, idrett, klær, kunst, kjærlighet, sykdom, elskov og romaner. Men selv om rekkefølgen jeg nevner dette i er tilfeldig, blir summen den samme: Livet er en rekkefølge.
Tilfeldigheten er en del av denne rekkefølgen.

Magnet er en nydelig bok, fortalt med et språk som fortryller, med gode karaktere, med humor og følelse. Det er en kompleks roman som tar for seg livets gang, og menneskers strev med å henge med, holde igjen, komme seg gjennom. Da jeg gikk på VGS leste vi Beatles av Saabye Christensen i norsken, og jeg skrev på goodreads i etterkant at det utvilsomt var en av de beste norske bøkene jeg hadde lest på lenge. Jeg står fast ved min besluttning, og gleder meg til å ta fatt på flere mursteiner av denne fantastiske mannen.

Har dere lest Magnet, eller andre bøker av Lars Saabye Christensen?
Sunniva x

 

PS. Du finner mye Saabye Christensen på Storytel som lydbok. De blir fortalt av Kim Haugen, som gjør en fabelaktig jobb. Disse er absolutt fine bøker å lytte til. Anbefaler blant annet hans morsomme (og relativt korte) Norske Stiler.

4 comments on “Anmeldelse: Magnet av Lars Saabye Christensen

  1. Åh! Beatles er og blir min favorittbok på norsk, men har ikke fått kommet meg gjennom noen andre bøker av L.S.C. enda. Skal definitivt legge til denne på lista mi!

    • Kvardagsbiblioteket

      Anbefaler den veldig. Jeg er nok ingen fan av Saabye Christensen sine dikt enda, men har elsket alle romanene jeg har lest av ham. Hvis du likte Beatles liker du nok denne også. -Sunniva

  2. Magnet har jeg lest sporadisk i over ett år nå – blir vel noen måneder til før jeg er ferdig, for den ligger hjemme hos besteforeldrene mine og venter på meg. Det er så fint å dukke ned i ordene til Saabye Christensen innimellom, selv når det tar litt tid, og Magnet er ikke noe unntak. Jeg synes også det er skikkelig fascinerende hvordan han skriver om kunsten og fotograferingen!

    • Kvardagsbiblioteket

      Jeg tok den på lydbok jeg, synes ofte det er lettere å takle store bøker på lyd enn i fysisk form. Kanskje nettopp fordi det er letter å spille av mens man gjør andre ting enn å finne tid til 800 sider. Men jeg elsket denne romanen. Ta den tiden du trenger, men jeg anbefaler hverfall å holde ut!
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *