Marita Hansen om Skriveprosessen bak ‘Og hver morgen våkner jeg’

Jeg var så heldig at jeg fikk intervjue Marita Hansen, forfatter av Og hver morgen våkner jeg. Denne boken rørte meg dypt. Marita skriver om tiden etter at kjæresten hennes døde. Jeg var spesielt interessert i hvordan boken ble til. Når Marita skjønte at hun jobbet med en bok, hvordan det føltes å skrive om et såpass sårbart tema, og hvordan hun opplevde redigeringsprosessen. Les anmeldelsen vår av boken her.

S: På hvilket tidspunkt bestemte du deg for at du ville skrive en bok? Du skriver i boken din at å skrive ble en del av sørgeprosessen din. Begynte det som en type terapi, og så utviklet det seg til en bok?
M: Ja, du kan godt si at det begynte som en slags terapi – eller som en slags reaksjon. Jeg hadde gått på noen skrivekurs før han døde og blogget litt, og visste at jeg en dag ønsket å gjøre et større prosjekt. Da han døde søkte jeg naturlig til skrivingen for å uttrykke hvordan jeg hadde det. Jeg hadde en konto på Instagram, og det ble bare slik at jeg skrev lengre tekster der. Jeg fikk tilbakemeldinger på at folk likte måten jeg skrev på, og det gjorde til at jeg skrev mer, og etter bisettelsen så begynte livet mitt å orientere seg rundt det å skrive følelsene mine, sette ord på savnet. Jeg visste etter bare en uke eller to at jeg skulle skrive bok. Det ble min måte å overleve på, jeg vet ikke hvordan jeg skulle sørget om jeg ikke hadde hatt det å holde på med de neste to årene.

S: Jeg liker å skrive selv, og skriver ofte utifra personlige opplevelser. En ting jeg tenker mye over, og noen ganger synes er vanskelig å ta stilling til er å utlevere meg selv og mine følelser på en veldig ærlig måte hvis jeg tenker på at folk jeg kjenner kan lese det. Følte du at dette var noe du tenkte over mens du skrev?
M: I aller høyeste grad. Det var veldig viktig for meg at boken skulle handle om min prosess og mine følelser over det å miste kjæresten min, men at jeg samtidig ivaretok andres privatliv, inkludert Vidars. Jeg var ikke den eneste som mistet ham, og det er ikke min oppgave å formidle hvordan andre sørget. Jeg begynte på et kapittel som handlet om hvor skuffet jeg var over enkelte mennesker, men det kjentes raskt helt feil å skrive om det, også fordi jeg ikke skrev en som omhandlet alle deler av alt som skjedde i livet mitt. Det som står er en bittelite utdrag som er nøye valgt ut, den forteller om kjærligheten mellom han og meg, og om min sorg.

S: Kan du fortelle litt om redigeringsprosessen? Dette er jo en enormt personlig bok, hvordan var opplevelsen med å justere manuset ditt sammen med redaktøren din til den boken som har kommet ut i dag?
M: Det gikk helt fint. Redaktøren min kom på banen da jeg hadde skrevet litt i hytt og pine i ett år, og jeg begynte kronologisk da vi begynte samarbeidet. Så sendte jeg inn et par-tre kapitler om gangen, og han ga tilbakemelding. Han kunne stryke hele avsnitt eller hele kapitler, og jeg visste at selv om han gjorde det, så var det fordi de delene ikke skulle være en del av boka – det betød ikke at de delene av livet mitt ikke er viktige. Boka som prosjekt og mitt liv er to helt forskjellige ting.

S: Boken din har vært ute siden august i fjor, og den har fått mye god kritikk. Har dette og tilbakemeldinger fra leserne dine påvirket sorgen din på noen måte?
M: Ikke i den forstand at det er noe lettere med sorgen, den vil jo alltid være der og påvirke meg på sitt eget vis. Men jeg er veldig takknemlig på måten folk har tatt imot boken, og jeg er veldig stolt. Og det er godt å kjenne på at jeg har fått formidlet en del av hvor viktig Vidar var for meg, hvor viktig et menneske kan være for et annet, og hvor forferdelig vanskelig det kan være når de blir borte.

S: Har du noen spesifikke forfattere eller bøker som har vært spesielt inspirerende når du skrev denne romanen?
M: Jeg leste både Joan Didion og Joyce Carol Oates sine memoaerer, det var godt å støtte seg på tanken om at dette er historier som er viktige å fortelle. Som å bli holdt i hånda på et vis.

S: Til slutt, vi som følger deg på Instagram ser jo at du holder på med ett nytt prosjekt. Kan du si noe om det?
M: Jeg velger bevisst å ikke si så mye om prosjektene jeg holder på med nå. Jeg delte kontinuerlige igjennom prosessen til «Og hver morgen våkner jeg», og det var veldig fint å få heiaropene, jeg trengte å høre at noen hadde troen på meg. Samtidig fikk jeg innspill som kunne irritere vettet av meg, fordi de var basert på et par setninger kanskje, og ikke helheten. Så jeg vil ikke si så mye. Men jeg skriver, og jeg skriver stort sett hver dag, og pendler mellom to skjønnlitterære prosjekt. Nå om dagen prøver jeg å skrive litt om sosial fobi og tillit.

Marita er ganske aktiv på instagram, der hun deler hverdagsøyeblikk, skrivestasjoner og innblikk til forfatterlivet. Boken hennes er tilgjengelig på eBokBib appen.

Jeg gleder meg veldig til å lese mer av Marita!
Sunniva x

 

Alle bildene i dette innlegget, inkludert feature bildet, er hentet fra Marita sin instagram.

1 comment on “Marita Hansen om Skriveprosessen bak ‘Og hver morgen våkner jeg’

  1. For et fint intervju 🙂

    // Tusen takk, så hyggelig å hørra <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *