YA Spotlight: Dødsmerkene av Veronica Roth

*Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.

‘Er du så bløthjertet?’
Hun flyttet blikket til platen som dekket den merkede armen min.
‘Nei,’ sa jeg opprørt.
‘Det er ingen fornærmelse,’ sa Zosita, litt vennligere nå. ‘Bløthjertet gjør at universet er verdt å leve i.’

Tidligere i år kom Veronica Roth, dama bak braksuksessen Divergent, ut med sin fjerde bok, Carve the Mark eller Dødsmerkene som den heter på norsk. Boka ble øyeblikkelig en bestselger – med et varemerke som Roth er ikke det akkurat overraskende. Dødsmerkene er den første boka i en duology. Det kommer med andre ord en oppfølger i 2018. Jeg fikk lese den norske versjonen utgitt av Vigmostad & Bjørke, og ble ganske positivt overrasket. Jeg har ikke lest Divergent eller sett filmene, så dette er mitt første møte med Roth.

Dødsmerkene møter vi Akos Kereseth og Cyra Noavek. Akos er fra Thuvhe og sønnen til et orakel, mens Cyra er datteren til den tidligere herskeren av Shotet. I den verdenen de lever i, har alle mennesker en ‘kraftgave’. Den kan enten være noe brukbart eller noe som svekker deg. For de fleste er ‘gaven’ noe som reflekterer hvem de er eller deres personlighet. Cyra sin ‘kraftgave’ er konstant kroppslig smerte, som hun kan overføre til andre mennesker via direkte kroppskontakt. Akos sin ‘gave’ er at han kan motvirke andre sine gaver.

I tillegg til dette, har de fleste menneskene en spesifikk skjebne. Boka åpner med at alle skjebnene plutselig blir offentliggjort. Skjebnen til Akos og hans bror, Eijeh, er både kontroversielle og overraskende, og de blir hentet hjem av faren deres fra skolen den dagen skjebnene blir kjent. Før de rekker å komme seg i sikkerhet, blir de angrepet av menn fra Shotet som har blitt sendt til Thuvhe på oppdrag fra herskeren, Ryzek Noavek. Det ender med at Akos og Eijeh blir kidnappet og brakt til Shotet, hvor de lever i fangenskap.

Det blir fort ganske åpenbart at Cyra og Akos sine ‘kraftgaver’ komplimenterer hverandre. Akos kan nemlig minimere smerten fra Cyra sin ‘kraftgave’. Ryzek beordrer derfor Akos til å være ved Cyra sin side døgnet rundt. De to knytter etterhvert et nært bånd til hverandre, og for både Akos og Cyra blir det stadig vanskeligere å vurdere om det er Shotet eller Thuvhe som er de onde.

Som voksen leser er det klart at jeg har en ganske annerledes leseopplevelse enn en leser i tenårene når jeg leser YA-bøker, likevel synes jeg det er viktig å i det minste nevne at det har vært endel kritikk av Roth sin skildring av det onde Shotet-folket som mørkhudet (mørkeblå, nesten). Det er i tillegg problematisk at det i Dødsmerkene er et folk som «naturlig» er aggressive og voldelige (Shotet), mens andre (Thuvhe) er fredelige og kun voldelige for å beskytte seg selv. YA-bøker er ofte flinkere enn litteratur for voksne til å kritisere verdenen vi lever i og å kommentere politiske komplikasjoner, så jeg synes det var trist at Roth i denne boka har gjort nesten det motsatte. Det er klart litteratur kan være noe ukomplisert og spennende uten at man skal behøve å lese mellom linjene. I akkurat dette tilfelle var det dog noe jeg var klar over både før og mens jeg leste boka.

Dødsmerkene er uansett en spennende roman om forholdet mellom det gode og det onde i verden. Det er tydelig at dette er en YA-bok, og til tross for at den til tider er ganske voldelig ville jeg sagt at den passer best for ungdom fra 12 år og opp. Det er også mye spennende for oss som ikke lenger er i tenårene, men som fortsatt liker en god roman satt i et YA-univers.

Jeg ga boka en 3/5 på Goodreads, til tross for problematiske tema. Jeg likte veldig godt at Roth har latt være å gjøre Cyra og Akos sitt forhold til en klisjefylt kjærlighetshistorie, men heller latt det være en del av en større fortelling.

Jeg kommer definitivt til å plukke opp oppfølgeren når den kommer om et års tid, og i mellomtiden har jeg lagt Divergent på to-be-read lista på Goodreads.

Har du lest Dødsmerkene?
Victoria x

4 comments on “YA Spotlight: Dødsmerkene av Veronica Roth

  1. Jeg tror ikke jeg kommer til å plukke opp denne med det første, selv om jeg elsket Divergent. Jeg klarer ikke lese YA på samme måte og trenger å få det litt på avstand. Det at kjærlighetshistorien ikke tar hele plassen var nok grunnen til at jeg falt for Divergent.

    • Kvardagsbiblioteket

      YA er ofte mye mer komplisert enn man ser for seg, etter mine erfaringer hvertfall. Absolutt enig med deg ang kjærlighetshistorie, leser en annen YA bok for øyeblikket (Caraval) som starter superbra og spennende, og nå har kjærlighetshistorien tatt helt over og det er utrolig frustrerende som leser!

      Takk for at du leser og kommenterer 🙂
      Victoria x

  2. Jeg leste Divergent da den kom, men ble ikke imponert. Jeg syntes historien ble for enkel og lite gjennomtenkt, og at dialogen var litt svak. Håper du liker den bedre enn meg, om du prøver deg på den! God påske 🙂

    • Kvardagsbiblioteket

      Jeg tror mye av Veronica Roth sin suksess har vært litt tilfeldig og pga. bra PR, egentlig. Jeg kommer nok til å lese Divergent snart, men jeg har ikke så høye forhåpninger etter å ha lest Dødsmerkene. God påske til deg også! 🙂

      Victoria x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *