YA Spotlight: Caraval av Stephanie Garber

*Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg så Caraval før jeg hørte noe om den. Det vil si, jeg så boka på omtrent alle Instagram-kontoer jeg følger; det glitrende (eller gull-dekorerte på den engelske versjonen) bokomslaget var nesten umulig å unngå. Et slikt omslag er jo omtrent laget for en platform som Instagram. Dessverre bedrar skinnet litt når det gjelder Caraval.

Caraval møter vi Scarlett og Donatella ‘Tella’ Dragna, to søstra fra øya Trisda som hele livet har drømt å ta del i Caraval-spillet. Spillet tar plass på en øde øy hvor en mann ved navn Legenden er mesteren i spillet. Tidligere reiste Caraval-spillet rundt i verden og arrangerte årlige spill, men etter en tragisk ulykke hvor en ung kvinne mistet livet sluttet de å reise rundt. Scarlett skriver i all hemmelighet brev til Legenden hvert år hvor hun ønsker seg billetter til Caraval. I sitt syttende år, nyforlovet med en greve hun aldri har møtt, sender Scarlett for siste gang et brev til Legenden – og får tre billetter i retur, en til Tella, en til forloveden hennes, og en til seg selv.

Faren til søstrene er usedvanlig kontrollerende, og når han ser Tella flørte med sjømannen Julian eksploderer han nærmest. Det ender med at de to søstrene må rømme fra både faren og øya for å delta i Caraval. Før de engang ankommer øya forsvinner Tella. Når Scarlett kommer inn i Caraval, får hun vite at årets utfordring er å finne Donatella, som har blitt kidnappet av Legenden. Premien er å få ett ønske oppfylt.

Det er klart helt fra begynnelsen av at det er et sterkt bånd mellom Tella og Scarlett, og Scarlett bruker mesteparten av tiden sin i Caraval på å lete etter søsteren sin. Sjømannen Julian sniker seg inn i Caraval med Scarlett sin tredje billett, og blir hennes ledsager gjennom spillet.

Jeg synes Caraval var en spennende bokopplevelse – til omtrent halvveis i boka. Det vil si, til den spennende historien og Caraval-spillet gradvis blir nærmest glemt av hovedpersonen til fordel for en forelskelse. Kjærlighetsvinklingen tar nesten helt over historien, noe jeg synes var en trist utvikling i en såpass spennende bok ellers. Jeg hadde håpet at det skulle være en The Night Circuslignende fortelling, med endel magi og fokus på Caraval-spillet. Dessverre føles det mer ut som forfatteren ble forelska i sin egen kjærlighetsskildring og lot de ta over den siste halvdelen.

«Hun husket at hun tenkte at å falle for ham ville være som å forelske seg i mørket, men nå innbilte hun seg at han var mer som en stjerneklar natt: stjernebildene var der bestandig, konstant, fantastiske veivisere mot det evige svarte.»

Jeg vil dessuten snakke litt om at det er problematisk at Julian er en bad boy i denne boka. Han oppfører seg usselt og er frekk, til tider nesten slem, men det hele unnskyldes med at han har hatt det vanskelig før i livet. I 2017 synes jeg ikke det er en god nok forklaring for en karakter sin dårlige oppførsel, og det er ikke minst frustrerende at Scarlett faller for the bad boy. Med tanke på hvor mye innflytelse YA litteratur kan ha på leserne synes jeg det er en litt for enkel vinkling og ikke minst forklaring. Akkurat dette synes jeg Garber kunne spart seg for; det er mange andre kreative måter å skildre en ‘mann(?)/gutt blir reddet av kjærligheten‘ type fortelling.

Språket i denne boka er veldig interessant. Jeg tror ikke det passer for alle; Garber har nemlig et veldig . . . fargerikt språk. Her er et eksempel: «Scarletts følelser hadde sterkere farger enn vanlig. Intenst rødt som brennende kull. Heftig grønt som nyutsprunget gress. Manisk gult som fjærene på en flaksende fugl.» Personlig vet jeg ikke helt om jeg liker det eller ikke, jeg lurer på om det kanskje fungerer bedre på originalspråket.

Det burde understrekes at jeg ikke synes Caraval er en dårlig bok. Jeg koste meg til tider mens jeg leste den, og jeg ga boka (en svak) 3/5 rating på Goodreads – mest fordi jeg likte konseptet veldig godt. Jeg hadde ganske høye forhåpninger, og dessverre innfridde ikke Caraval helt til de. 12-år gamle Nora fra Noras Bokblogg har blant annet skrevet en anmeldelse hvor hun lovpriser boka – og hun er jo tross nærmere målgruppa for denne boka enn meg.

Det kommer en oppfølger fra Tellas perspektiv i 2018 (ifølge ryktene), og jeg kommer til å lese den også. Jeg håper Garber lærer av tilbakemeldingene på denne boka og om et års tid gir en oss den boka Caraval burde vært.

Har du lest Caraval?
Victoria x

6 comments on “YA Spotlight: Caraval av Stephanie Garber

  1. Takk for ærlig anmeldelse. Jeg ser boka over alt, det er jo enda en storsatsing fra forlaget. Jeg blir jo nysgjerrig når alle bloggere har fått tilsendt boka, men likevel kjennes det litt billig for meg og jeg tenker tilbake da Calendar-Girl ble utgitt. Jeg tror konseptet er kult, men kommer ikke til å plukke den opp.

    • Kvardagsbiblioteket

      Jeg er glad du likte anmeldelsen. Personlig synes jeg en bokanmeldelse bør inneholde akkurat hva man mener om en bok, og ikke hva man burde mene, og jeg håper det kommer frem i anmeldelsen. Det er jo en veldig hypa bok, både i Norge og i utlandet, så jeg forstår satsingen fra forlaget. Jeg skulle som sagt ønske det var mer fokus på konseptet – det kunne jo blitt så bra tror jeg!

      Victoria x

  2. Fin omtale av en bok jeg har hørt veldig mye om. Selv føler jeg ikke at det virker som helt min greie så dette er nok ikke en bok jeg vil prioritere med det første, men hvis de plutselig har den inne på biblioteket kan det godt tenkes at jeg gir den et forsøk.

    • Kvardagsbiblioteket

      Så koselig at du likte omtalen 🙂 Ha en fortsatt fin påske!
      Victoria x

  3. Dette var en helt fantastisk god anmeldelse av boka. Jeg skriver anmeldelse om Caraval selv nå og kommer til å sitere og henvise til mye av det du skriver her – for jeg kunne ikke vært mer enig! Godt arbeid 🙂

  4. Pingback: Bokanmeldelse: Caraval av Stephanie Garber

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *