Avslagsbrev en av hundre

Denne uken fikk jeg en mail fra Okey-Panky, et nettmagasin jeg sendte en novelle til i februar. I to måneder har altså denne novellen, som jeg var ganske fornøyd med, ligget i et elektroniskt arkiv og ventet på en slags dom. Denne uken kom svaret; det var en søt og konsis mail.

Takk for din submission. Dessverre blir den ikke trykket. Du skriver bra, men novellen var ikke helt nok. Fortsett og skriv!

Alle jeg kjenner vet at jeg alltid har ønsket å kunne skrive for mitt vann og brød (får vel brått ikke råd til mer hehe), men jeg har aldri helt lagt inn den innsatsen man trenger for å lykkes. Jeg er kanskje litt beskjeden, og jeg gir opp for lett – eller lar være å prøve i utgangspunktet. Hver gang noe virker teit eller vanskelig så lar jeg det ligge. De novellene jeg har skrevet leses av kanskje to personer, for så å aldri igjen forlate mappen sin på macen. Jeg følte meg ikke klar til å begynne å sende de rundt fordi jeg ikke syntes det var bra nok.

På nyåret leste jeg en artikkel om en skribent som hadde som mål å få 100 avslag i løpet av året. Jeg har lest nok forfatter-tips til å vite at et avslag ikke er noe skribenter ser på som nedslående, tvert i mot, å samle opp avslag er nærmest en slags kunst i seg selv. Fordi det betyr at du prøver. Spesielt hvis du får en personlig liten melding så har du egentlig vunnet. Det er liksom et stempel av godkjennelse, et blafrende håp om at kanskje en gang. Men jeg var fortsatt ikke klar, for hva betydde egentlig et avslag på en novelle jeg visste kom til å bli avslått? Men så leste jeg denne artikkelen, og den innstillingen om at antallet publiserte noveller ikke var det som telte mest, det var heller antallet forsøk – det var så positivt og inspirerende at jeg satte mitt eget mål. Riktig nok et litt mer beskjedent mål: i 2017 skal jeg sende inn to ulike noveller til to ulike steder, minimum. Jeg tenkte at det skader jo ikke å sende rundt det jeg har, det verste som kan skje er jo at jeg forblir upublisert. Det beste som kan skje er at jeg blir publisert, og det som mest sannsynlig kommer til å skje er at jeg lærer noe i prosessen.

Så når Okey-Panky etterlyste noveller sendte jeg dem en, selv om jeg visste at sjansen for at de ville velge min novelle var fryktelig liten. Likevel var det noe ekstremt spennende ved å trykke på submit-knappen og se at min novelle var ute i verden. Det var spennende å sitte og vente på svar, å se at novellen gikk fra received til in-process. Og til slutt å få en mail hvor det stod at jeg skrev fint, og ble oppfordret til å fortsette. Det er rart å si det, for et nei er jo et nei, men det var faktisk oppløftende. Jeg føler meg plutselig mer selvsikker (akkurat nå altså, det går sikkert over), og en del av den delen av meg som pleier å si at jeg ikke får det til sier nå at kanskje det går likevel.

Det faktum at jeg prøvde – at jeg fant et sted å sende novellen min, at jeg deretter sendte den, og at jeg fikk et positivt avslag – viste meg at prosessen ved å forsøke ikke var så vanskelig som jeg trodde. Det var enkelt å sende novellen, det var lett å vente på svar og når avslaget kom satt jeg ikke med en tung følelse fordi jeg innerst inne trodd jeg skulle bli publisert. Jeg var ikke overrasket, jeg ble ikke skuffet, og jeg er ikke demotivert – heller tvert i mot. Kanskje Okay-Panky bare er en gjeng med sykt hygglige folk som skriver en fin liten mail til alle som sender inn sin kunst, hva vet jeg? Uansett er jeg i grunn ganske stolt over å få en så positiv tilbakemelding ved mitt første forsøk. Nå skal jeg sende en ny novelle til et nytt magasin, og finne ut av hva som kan gjøre at novellene mine blir ‘nok’.

Forfatterspirer/vellykkede skribenter. Hva gjør dere for å publiseres?
Sunniva x

4 comments on “Avslagsbrev en av hundre

  1. Så bra at du turte å sende inn den novellen, Sunniva! Jeg synes du skal fortsette å skrive. Gå inn for idéene dine.

    Selv har jeg funnet ut at det hjelper å finne noen man kan ha skriveverksted sammen med, for å få tekstene til å bli så gode som mulig.

    • Kvardagsbiblioteket

      Tusen takk Thea! Jeg skal absolutt fortsette, var som jeg skrev en veldig spennende opplevelse selv. Skriveverksteder er så nyttige, jeg er helt enig! Har de på universitetet, og det er alltid litt gøy når vi går gjennom min novelle. Lykke til med dine tekster også, og tusen takk for at du leser!
      Sunniva x

  2. Jeg blir veldig imponert, utrolig modig av deg! Det er skummelt å sende fra seg noe så personlig som en tekst, gratulerer så mye med prosessen du har satt i gang, som du skriver selv, den kommer nok til å gi deg masse tilbake!

    • Kvardagsbiblioteket

      Tusen takk Camilla. Det er litt skummelt, men det er også veldig spennende! Takk for at du leser!
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *