Anmeldelse: Tusen Etasjer Høy av Katharine McGee

*Leseeksemplar fra Aschehoug

‘Når du er på toppen, kan det bare gå en vei’

Tusen Etasjer Høy av Katharine McGee er en spennende young adult roman med høyt tempo. Den har blant annet blitt omtalt som en ‘futuristisk Gossip Girl’, og en mer passende beskrivelse tror jeg ikke finnes. I McGee sin debutroman møter vi fem hovedpersoner: Leda, Eris, Rylin, Watt og Avery. Boka er delt inn i kapitler hvor hver av hovedpersonene er i fokus, fortalt fra en tredje persons perspektiv. Det fungerer veldig bra å dele opp boka på denne måten; McGee har klart å lage klare skiller mellom de ulike personene og deres historier, til tross for at de henger sammen. Jeg synes ofte at bøker med flere enn ett point of view blir rotete og kunne klart seg uten den teknikken, men i denne boka fungerer det.

Boka åpner med et flash til fremtiden; det er 2118 og New York City er lagt opp som en tusen etasjers høy skyskraper, hvor de rikeste bor på toppen. Det er fest i tusende etasje og alle upper class ungdommene er tilstede. Det er en vanlig fest, med drama, intriger, drikke, hjertesorg – frem til det verst tenkelige skjer. En jente faller over kanten og ned fra tusende etasje. Hvem har falt?

Vi hopper så bak to måneder for å finne ut hva som skjedde frem til denne fatale festen. Vi møter Avery, som er genetisk konstruert til å være perfekt. Avery bor i tusende etasje sammen med moren, faren, og hennes storebror Atlas som for øyeblikket har stukket av. Avery er queen bee; ‘alle vil enten være henne eller være sammen med henne’-type popularitet.

Vi møter også Leda, som er Averys beste venninne og fronter en feilfri fasade. Hun har tilbragt sommeren på rehab for sin avhengighet, men til alle rundt seg har hun fortalt at hun var på besøk hos besteforeldrene sine. Eris tilhører også overklassen og bor et par etasjer under Avery.

Rylin derimot jobber kanskje i en av de øverste etasjene, men hun hører hjemme mye lengre nede i tårnet. Etter morens død, har hun vært tvunget til å ta vare på søsteren sin, og når en jobbmulighet i en av de øverste etasjene dukker opp, nøler hun ikke et sekund. Det oppstår en konflikt mellom livet hennes – jobben som etterhvert fører henne inn i et forhold – i de øverste etasjene og det ‘virkelige’ livet hennes i ‘nedTårnet’.

«Det sies at før mennesker dør, passerer livet i revy foran øynene på dem. Men der bakken suste raskere og raskere mot henne, greide hun ikke å tenke på annet enn de siste timene, veien hun hadde valgt som endte her.»

Watt, bokas eneste mannlige hovedperson, er et teknisk geni som vet alt om alle. Han er ekspert på hacking, så når han får i oppdrag å spionere på noen i toppetasjene blir han plutselig fanget i en veldig vanskelig situasjon.

Tusen Etasjer Høy får vi være med hovedpersonene på ulike hendelser: en av personene blir sakte men sikkert besatt av en gutt som ikke vil ha henne, en annen blir kastet ut av overklasse-verden når sannheten om hennes opphav kommer frem i lyset, og en tredje må velge mellom prinsipper og kjærlighet. Det er med andre ord nye intriger på nesten hver side i denne boka, og det er virkelig aldri et kjedelig øyeblikk. Personlig ble jeg skuffet når jeg fant ut hvem som faller, men alle de løse trådene kommer sammen i slutten og man får svar på nesten alt man lurer på. Slutten legger veldig godt opp til en oppfølger – og The Dazzling Heights kommer i følge Goodreads ut senere i år.

Jeg hadde ett stort problem med denne boka, men siden det vil avsløre mye av handlingen velger heller å linke til en bruker på Goodreads som oppsummerer mine tanker bra. Problemet mitt var Avery/Atlas-vinkelen, og hvis du har lest boka vet du nok akkurat hva jeg snakker om. Hvis du har lest den – skriv gjerne en kommentar om hva du tenker! Jeg har tenkt på det lenge og har kommet frem til at det ikke er noen grunn til at McGee trengte å ha den historien i boka, og skulle ønske det ikke var i boka siden det rett og slett var . . . ubehagelig og ikke minst unødvendig. Det tilføyde ikke boka noe som helst i mine øyne – annet enn wow-faktor, kanskje.

Alt i alt er Tusen Etasjer Høy en spennende ungdomsbok jeg vil anbefale til alle som liker Gossip Girl, intriger, og generelt YA litteratur. Jeg ser frem til å lese oppfølgeren og håper McGee forlater Avery/Atlas-rotet i den første boka.

Har du lest Tusen Etasjer Høy? Har du noen lignende bøker å anbefale?
Victoria x

0 comments on “Anmeldelse: Tusen Etasjer Høy av Katharine McGee

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *