Visste du at vi ikke har copyright i Norge?

Jeg ble nylig anbefalt på det sterkeste av en redaktør å ta en klasse om lov og regler rundt rettigheter til bøker, copyright-loven osv. hvis jeg ønsket å jobbe i et forlag. Copyright var også tema i en av klassene mine for masteren min denne uka, så tenkte vi kunne snakke om copyright.

Først måtte jeg google litt, for copyright fungerer ulikt i forskjellige land, og jeg har naturligvis lært om den australiske situasjonen. Visste du at vi ikke har copyright i Norge? Vi har derimot opphavsrett, altså en kunstners rett til sine åndsverk. Dette beskyttes av åndsverkloven, av 12 mai 1961.

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Dette er altså to forskjellige ting:

  1. Opphavsrett er loven om at du har rett på det du skaper, alá moral rights på engelsk, og det vil alltid tilhøre deg som skaper.
  2. Åndsverkloven er et sett med lover og rettigheter som beskytter din opphavsrett til ditt verk, og dette er rettigheter du kan ‘frasi deg’ ved å inngå avtaler med forlag, produsenter osv.

Avtaler mellom forlag og forfatter faller under paragraf 39e. Ved signering av et manus får forlaget rett til å offentliggjøre verket, men kun opp til 3000 eksempalerer med mindre avtalen tilsier noe annet. Dette synes jeg var interessant, for en forfatter og et forlag vil jo selvsagt ønske å selge flest mulige eksemplarer – dette må de altså spesifisere i kontrakten. I tillegg beskytter denne paragrafen forfatteren fra å miste sine rettigheter til å kunne offentliggjøre sitt åndsverk om et forlag velger å trekke boken – hvis verket ikke kommer ut i ‘rimelig’ tid eller forlaget ikke sørger for at distribusjonen av verket utføres på ‘sedvanlig’ måte, kan forfatteren kreve opphavsretten tilbake og beholde sitt honnorar.

Vernetiden, altså hvor lenge en kunstner vil ha opphavsrett til sin kunst, utgår i Norge 70 år etter at opphavsmannen (eller damen) dør. Dette er spesifikk for Norge og vanlig i andre EØS-land, men mange land har bare 50 års vernetid. Et verk med 50 års vernetid i sitt hjemland vil også ha kun 50 års vernetid i Norge.

Copyright og verden

Visste du at det ikke finnes en internasjonal copyright lov? Hvert land vil ha sin egen utforming av lover og regler, og derfor vil måten du kan bruke andres åndsverk i Norge ikke nødvendigvis gjelde for andre land eller utenlandsk kunst. Derimot finnes det en kontrakt hvor de fleste landene i verden har skrevet under på at de skal respektere andre lands versjoner av copyright-loven. De som distributerer Skam videre til utlandet må derfor forholde seg til den norske loven, ikke den som gjelder i deres land – men de bryter selvfølgelig allerede en del regler ved å dele et verk som NRK holder rettighetene til, i tillegg til brudd på musikklisnensen osv.

I USA har de en regel de kaller fair use, som gir andre rett til å bruke fragmenter av en kunsters verk uten å be om lov. Et eksempel på dette kan være når musikk spiller i bakgrunnen av et videoklipp, eller når du siterer en setning. Google vant nylig en massiv sak som har gått over flere år mot American Authors Guild, etter at Google scannet inn over en million bøker inn på sin egen database uten å be forfatterene om lov. Google books er et produkt av dette prosjektet, og siden vi kun kan lese fragmenter av bøker på google books endte saken til slutt i fordel for google under fair use. The Atlantic har skrevet en veldig lang men flott og oversiktlig artikkel om akkurat dette.

I Australia har de ikke fair use, men fair dealing – en mye strengere form for fair use. Du kan kun bruke fragmenter av en annen person sitt åndsverk hvis ditt formål med fragmentet faller inn under følgende kategorier: forskning og studier, anmeldelser og kommentering, nyhetsrapporter, lovlig konsultering/råd, og parodi eller satirer. Det er altså ulovlig å vise en video hvis det spilles musikk i bakgrunnen, med mindre du har rettigheter til å bruke den sangen. I Norge følger vi ikke noen av disse systemene, men alt slikt er integrert under åndsverkloven.

Jeg overrasket meg selv ved å finne dette ganske fascinerende, spesielt når man klarer å sette det i en kontekst, som ved situasjonen mellom Google og AAG i USA. Håper ikke dere kjedet dere for mye over dette innlegget!
x Sunniva

 

Kilder: Store Norske Leksikon og Lovdata

4 comments on “Visste du at vi ikke har copyright i Norge?

  1. Veldig interessant! Spesielt nå hvor ting kan deles så forferdelig raskt med minimalt av sjekker. Det er fint at vi har lov til å dele litt for å vise og utforske. Jeg visste ikke at det var så forskjellig rundt om i verden. Gøy at copyright-c’en brukes selv om det teknisk sett ikke er copyright, kult å se hvor internasjonale og inkluderende slike symboler også kan være.

    • Kvardagsbiblioteket

      Ja, ikke sant? Jeg synes også spesielt at vi bruker copyright symbolet var en spennende liten oppdagelse, det er vel rett og slett for å gjøre det gjenkjennelig internasjonalt.
      Sunniva x

  2. Jeg skal virkelig lese meg opp på dette. Takk for fint innlegg!

    • Kvardagsbiblioteket

      Det er lurt å kunne, skal lese litt mer på dette selv! Takk for at du leser!
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *