Anmeldelse: Eating Animals av Jonathan Safran Foer

Jeg var veldig takknemlig for at jeg leste denne boken mens jeg var hjemme i Norge. Eating Animals er en sakprosatekst skrevet av den fantastiske Jonathan Safran Foer, og er en fortelling om forfatterens egen opplevelse mens han forsøker å finne ut av hva slags mat han kan gi til sin nyfødte sønn med ren samvittighet. Alle vet at det er noe feil med matproduksjonen i store deler av verdenen, men kyllingen ser jo helt fin ut når du plukker den opp i matbutikken så hvorfor orke å bry seg? Jeg skjønner det, det er så mye som skjer rundt omkring i verden som er ganske utmattende å tenke på for mye, og vi må jo spise. Jeg har bodd i England og i USA, to land med en mye større befolkning enn vi har her i Norge, og dette har påvirket matindustrien til det ekstreme. I Norge er vi heldig, vi har et tradisjonelt jordbruk og maten vi spiser er stort sett untakk fra alt som står skrevet i Eating Animals. For meg var dette en uhyre viktig bok å lese, fordi jeg bor/har bodd i land hvor disse problemene er tilstede i stor grad, og fordi denne boken forteller deg akkurat hva vi kan forvente om vi ikke støtter det norske jordbruket slik at det kan fortsette å produsere sunn og etisk mat for oss.

   

I USA har de to type landbruk: family farms som er det vi har her i Norge, og factory farms som er store industrielle fabrikker hvor produksjonen skal være så lavkostig og effektiv som det er mulig å få den. Sistnevnte står for nesten all produksjon av kjøtt i USA, og det er disse fabrikkene som er problematiske. I USA spiser de mer kjøtt enn i noe annet land, og de vil kunne kjøpe dette kjøttet billig. For å kunne produsere nok mat for den prisen forbrukerene vil ha har industrien lite valg: de må genmodifisere dyr til å overleve på minst mulig næring, og vokse seg til slakterstørrelse fortest mulig. Kyllinger blir utsatt for lys og varme-manipulasjon for å legge mer egg. Dyr blir for svake og for tunge til å klare å holde seg på bena, og dopes ned på smertestillene og antibiotika for å kunne overleve lenge nok til å nå slakterhuset. Kjøttindustrien i USA er problematisk på overraskende mange måter – det er ikke bare dyrene som lider. Bønder mister jobbene sine, og yrket mister den kvaliteten som alltid har gjort det mest tiltrekkende: mangfoldet. Miljøskadene er enorme, yrkesforholdene er forferdelige, og maten som til slutt kommer ut av fabrikkene er forurenset med sykdommer, skittenhet og kan gjøre deg immun mot antibiotika. Dette er noen av punktene Foer utdyper og forklarer i sin bok.

Som alltid lever Safran Foer en ekstremt underholdende bok. Alt han skriver er jo gull i mine øyne, og til tross for at denne er en veldig seriøs bok om et seriøst tema så skriver han den med humor og refleksjoner som gjør leseropplevelsen mindre deprimerende enn hva innholdet ville tilsi. I løpet av sitt research forklarer Foer at han, etter å ha lært det han har lært, ikke kan spise kjøtt med god samvittighet lenger. Men denne boken tar aldri tonen til et slags aktivistisk manifest om hvorfor du må bli vegetarianer. Han forteller deg hva han oppdager, og de gangene han snakker om sine egene konklusjoner og resultater er det veldig klart at han forteller deg om sin personlige reise. Deler av boken er viet til brev skrevet av mennesker som representerer ulike aspekter av matindustrien i USA: en ung aktivist, en family farm bonde, og en ansatt i fatory farming. Det er nok umulig å komme utenfor at boken er partisk mot et mer etisk forbruk av kjøtt en factory farming, og det er i grunn umulig å ikke være det etter å ha blitt eksponert til realiteten av den type matproduksjon. Foer tar likevel sjeldent en belærende tone, og gir det til slutt et par ulike muligheter som kanskje kan passe deg hvis du vil endre til mer etiske matvaner uten å gi slipp på kjøtt.

Eating Animals har fått ekstremt god kritikk, og mange anmeldere erklærer at alle som spiser kjøtt bør lese denne romanen. Jeg er helt enig. Til trodd for at vi i Norge har et landbruk som faller under kategorien family farm så er det ikke sikkert bøndene kan opprettholde denne type produksjon. Mange land omkring i Europa tar stadig steg mot et mer fabrikkorientert landbruk. Jeg synes denne boken var utrolig viktig fordi jeg nå kan ta bevviste valg om hvilke selskaper jeg støtter når jeg kjøper maten min, og hvilken landsbrukpolitikk jeg støtter når jeg stemmer.

Jeg føler at poenget med en slik bok ikke er å gi opp kjøtt – jeg har ikke gjort det. Men det er viktig å vite hva realiteten er, og ta bevisste valg. Min fiks har vært å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk mat, og synes det fungerer veldig fint. I Norge kan en god løsning være å støtte norske bønder ved å kjøpe norsk kjøtt.
Sunniva x

4 comments on “Anmeldelse: Eating Animals av Jonathan Safran Foer

  1. Nuvel. Nå er norsk kjøttproduksjon ikke uten sine svin på skogen. Her er bare ett eksempel fra kyllingproduksjonen. Les saken i Adresseavisen her om de kritikkverdige og grusomme forholdene kyllingene lever under ved Ytterøykylling: https://dl.dropboxusercontent.com/u/9240980/Ytterøykylling.pdf
    Norsk kjøttproduksjon er kjøttproduksjon: de produserer kjøtt for profitt, jo større profitt jo mer vellykket produksjon. Hvordan få større profitt? Desidert ikke ved å ta vare på dyrene. Vi må gå 100 år tilbake i tid for at kjøttproduksjonen i Norge skal være presentabel nok.

    • Kvardagsbiblioteket

      Men den voksende befolkningen vår er det nok umulig å ha et perfekt kjøttmarket, med mindre vi begynner å spise mye mindre kjøtt. Mitt poeng var at Norge følger enda ‘family farm’ modellen, hvor dyrene stort sett har det bra, men det er jo ikke sikkert det kommer til å være sånn så lenge. Jeg har ikke hørt om Ytterøy før, og det er jo tydelig at Norge er på vei i den retningen også, som er utrolig trist å høre. Takk for link til artikkel! 🙂

  2. elsker det jeg har lest av foer og denne er på lese-lista. jeg er litt som deg, ikke vegetarianer, men opptatt av å redusere kjøttforbruket. bevisstgjøring tror jeg er en nøkkel – å vite hvor mye ressurser som ligger bak den pakken med kjøttdeig i kjøledisken. jeg har lest historier om mennesker som ikke vet at fries er laget av poteter, hvor kjøttet kommer fra. abonnerer du på aftenposten, så anbefaler jeg denne artikkelen om fisk i norske oppdrettsanlegg som slutter og spise og er kronisk stressa. fikk et lite sjokk.
    http://www.aftenposten.no/viten/Taperfiskene-er-stresset_-apatiske-og-anorektiske-612295b.html

    • Kvardagsbiblioteket

      Tusen takk for hyggelig kommentar, Martine! Har hørt så mye skrekkelige fakta om fiskeindustrien at jeg helt har sluttet å spise fisk. I Foer sin bok skriver han om hvordan hundrevis av andre sjødyr fanges av fiskere, for så bare å kastes overbord igjen fordi det ikke var ‘riktig’ fisk. Både haier og hvaler og seler osv. Det har gjort ekstreme skader på økosystemet. Det er trist å lese, men viktig at vi lærer hva industrien faktisk driver med.
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *