‘Power readers’ og lesepress

Det er siste innspurt for semesteret, og jeg bruker uendelige timer på YouTube hvor jeg  ser åpningsmonologene til Stephen Colbert. Han er min primære underholdning om dagen, i tillegg til min eneste kilde for nyheter (eller ikke nyheter lenger, akkuratt, siden jeg nå har sett alt frem til før presidentvalget – oh well). Et eller annet sted gjemt i dyna ligger Jenny Erpenbeck’s Går, Gikk, Har Gått, omtrent halvlest, og den delen av med som ikke sier ‘Sunniva, se og kom deg tilbake til dette essayet om Book Fairs’ eller ‘jeg kan se én youtube-video til’ hvisker stille at jeg egentlig heller bør burde prokrastinere ved å lese. Tidligere denne uken så jeg Ariel sin booktube video hvor hun prater om presset hun noen ganger føler ved å være en såkalt ‘public reader’ eller som de kalte det i klassen min, en ‘power reader’. Denne uken lot jeg tirsdag gå forbi uten å poste en bokanmeldelse slik jeg pleier, rett og slett fordi jeg ikke hadde lest en ny bok å skrive om. Jeg har lest – jeg leser hele tiden på lydbok, men akkurat nå er jeg dypt inne i Scott Lynch sin Gentlemen Bastard-serie, og den har jeg allerede skrevet om.

I mitt siste seminar dette semesteret snakket vi mye om ‘power readers’, altså lesere som Victoria og meg som snakker om bøker på nettet, har en instagram med bilder, bruker goodreads flittig. Til enhver tid kan dere følge med på akkurat hva vi leser, hva vi likte, og hva som kommer fremover. Sosiale medier har blitt en uhyre viktig markedsplatform for forlag også utover det de legger ut selv. Min professor åpnet spørsmålet til klassen min (omtrent 40 stykker): når dere ser etter anmeldelser for en bok, sjekker dere anmeldere fra profesjonelle anmeldere som fra The New Yorker, eller sjekker dere Goodreads? Stoler vi på en betalt kritiker, eller massen av lesere? De fleste svarte at de vil bruke sosiale medier, følge med på hva andre lesere de har oppdaget har lik smak som seg selv. Jeg gjør også det: jeg vil høre på hva venner sier, hva Victoria har lest, og generelt hva slags stemning en bok har på sosiale medier eller Goodreads. Vi er kanskje i, sa min professor, ‘the age of the reader’.

Hva er egentlig bedre enn å snakke om bøker? Victoria og jeg hadde en del ulike grunner for å starte Kvardagsbiblioteket på slutten av sommerferien i fjor, og det viktigste var at vi elsker å lese og vi elsker å prate om det vi leser. Men det kommer også et slags press med det å ha erklært seg selv en leser. Når jeg var yngre ville jeg lese i bølger, hver gang jeg kom over en litt kjip bok ville det ta meg flere måneder å bli ferdig, også ville jeg sluke tre bøker uka etter. Jeg leste når jeg følte for det, men nå er følelsen min alltid at jeg ikke leser nok. Jeg har forpliktet meg til å lese ved å drive denne bloggen, ved å studere en master i publishing, ved å ville skrive. Og ved å påstå på Goodreads at jeg kan lese 70 bøker i 2017. Ofte mens jeg sitter med en bok i fanget føler jeg et press i magen på å bli ferdig fortere, at jeg ikker leser raskt nok. Jeg liker jo aller best bøker med en veldig rask pacing, så når jeg leser lengre, mer literære bøker blir jeg ofte utålmodig med etter ca 150 sider. Og jeg tror at det er fordi jeg føler at jeg må skyndte meg over til neste bok. Men det er jo ikke slik man bør lese, for antall bøker per uke/måned/år.

I sin Youtube-video snakket Ariel om at det er greit å se på TV istedenfor å lese, det er ok å lese en bok i måneden, det er helt greit å ikke lese på en uke. Sosiale medier er en fantastisk ting, men ofte så bidrar det også til et press for å prestere i alt man gjør og deler. Løpe nok km, ta nok bilder, lese nok bøker. Så her er mitt forsett til meg selv fremover: stoppe å sette mål for antall bøker jeg leser; jeg skal slutte å føle at det å lese er en hobby som krever timevis hver uke, med mindre jeg føler for det. Jeg spiller fotball her, og siden laget vårt ikke har egen keeper får vi i ny og ne hjelp av hun som er keeper for første-laget i klubben (jeg er state 4, hun er state 1) – hun kommer til oss for å ha det gøy, for å kunne spille med den gleden av å spille fordi man elsker fotball, uten press om å prestere sitt absolutt beste hver kamp fordi det er state 1. Det er spennede og gøy å dele mine leseopplevelser her, men det er også viktig å la lesing være det avbrekket fra hverdagen som det så ofte er, istedenfor et ekstra punkt på to-do-lista.

Føler dere andre bokelskere et slags press til å alltid lese?
Sunniva x

5 comments on “‘Power readers’ og lesepress

  1. Fint innlegg! Jeg føler definitivt på et press til å lese mye, men det er et press jeg først og fremst legger på meg selv. Jeg føler ikke at jeg MÅ lese mye, men at jeg VIL lese mye. Men jeg kan forstå at mange blir frustrerte og stressa av forventningene i bokmiljøet. Man skal liksom ha lest alt, både nye utgivelser og gamle klassikere, men ingen klarer jo det. Man kan ikke lese alt. Jeg pleide å bli stressa av at det var så mye jeg ikke hadde lest som jeg «burde» ha lest, men nå har jeg slått meg mer til ro med at jeg uansett ikke får lest alt og at det er bedre å bare prioritere det jeg selv har lyst til å lese. Lesing skal jo først og fremst være noe man gjør fordi det er noe man liker, ikke noe man føler at man må gjøre.

    • Kvardagsbiblioteket

      Ja, jeg tror det i mye større grad er meg som legger press på meg selv. Samtidig må man være oppdatert for å kunne jobbe i bransjen, som jo er mitt mål. Jeg pleide også å tenke veldig på alle klassikerne jeg aldri har lest, men nå bryr jeg meg ikke så mye om det lenger. Tror det er viktig å i ny og ne minne seg selv om at det er greit å ta det i det tempo man selv liker.
      Sunniva x

  2. Pingback: Hvordan lese mer : Norske bokblogger

  3. jeg er en skikkelig treg leser og må bare godta det. har hatt friår og leser ikke i nærheten like mye som bokbloggere og youtubere som studerer og/eller jobber fulltid i tillegg. jeg tror jeg omtrent aldri har lest ut en bok på en dag eller to. jeg liker å ta meg tid, legge ned boka innimellom. spesielt novellesamlinger som jeg leser i ny og ne, hvis ikke føler jeg historiene lett kan gli over i hverandre.
    vennene mine skjønner ikke hvordan jeg leser så mye. sammenlignet med alle jeg følger på internett leser jeg ingenting. skulle ønske jeg kunne lese fortere, rekke over flere. et lite press er det nok, men tror det kommer mest fra meg selv.

    • Kvardagsbiblioteket

      Ja, altså, utenom de som jobber i industrien som selvfølgelig må lese diverse bøker som de jobber på så kommer nok utvilsomt presset innenfra. Jeg bare føler jeg må lese alt alle snakker om hele tiden, og det blir for mye. Klarer ikke holde tritt med det enorme antallet bøker som gis ut. Også er det jo kanskje fordi jeg så gjerne vil lese alle de bøkene hehe.
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *