Fem bøker fra den klassiske kanonen som er verdt å lese

På engelsk snakker vi ofte om ‘high brow’, ‘middle brow’ og ‘low brow’ litteratur. Salman Rushdie er definitivt high brow, Jonathan Safran Foer er nok middle brow, mens Stephanie Meyer er utvilsom low brow. Jeg har snakket om dette tema før, men jeg synes ofte at mye klassisk, kanon-litteratur blir litt pretensiøst. På bacheloren min introduserte vi oss gjerne ved å nevne vår favorittbok, og det var en god del som svarte The Great Gatsby, eller Catcher in the Rye. Hallo – ingens favorittbok er Scott Fitzgerald? Det er enten Harry Potter eller et eller annet av Margaret Atwood eller Stephen King. Da Victoria og jeg startet Kvardagsbiblioteket var vi ferske fra en engelsk grad om litteratur, og tro meg, det blir ikke mer pretensiøst enn å studere litteratur i england. Mastergraden min er mye mer avslappet, og siden fokus er mindre på hva vi leser men på hva som utgies er det også lettere å si at vi ikke gadd å lese ferdig Seamus Heaney sin diktsamling. Dette er grunnen til at vi har vår egen lille kvardagskanon: dette er bøker vi har lest, elsket, vil anbefale til alle lesere, og som ikke krever et semester med analysering for å skjønne. Men, når det er sagt, er det jo noen flotte klassikere der ute. Her er en liten liste over klassikere jeg har lest som jeg vil anbefale.

Persuasion av Jane Austen **
Det er mulig dette er min favoritt-klassiker ever. Alle snakker om Pride and Prejudice, og det er også en fantastisk bok som alle bør lese, men Persuasion er ofte litt glemt bak de andre større romanene til Austen. I Persuasion møter vi Anne – hun er 27 år, beskrevet som gjennomsnittlig av utseende, og hun er singel. På de tider var hun nesten for gammel til å gifte seg. Romanen starter når familien til Anne har økonomiske problemer, og de må leie ut estaten. Skjebnen har det at de som flytter inn i estaten er søsteren og ektemannen til Anne sin eks-forlovede, Frederick Wentworth. Åtte år tidligere brøt Anne forlovelsen fordi hun ble overbevist om at det ikke var en god match, men nå er Wentworth tilbake: han er rik, han er sjøkaptein, han er like vakker som for åtte år siden. Dette er ikke bare en nydelig romanse, men vi har også en fantastisk protagonist. Anne er vidunderlig, sterk, fornuftig, men lever egentlig mest for alle de andre karakterene i boken enn for seg selv.

Jane Eyre av Charlotte Brontë
Jeg falt aldri helt for Charlotte’s søster Emily sin Wuthering Heights, men jeg elsket Jane Eyre. Jeg likte det gotiske: de store, romslige byggene, mørke ganger og hvordan romanen lekte litt med det overnaturlige. Boken er relativt tykk, og jeg skal innrømme at det gikk ganske treight i starten og i midten av romanen. Det er en ganske lang introduksjon av Jane og hennes barndom som jeg ikke fant like engaging, og det samme skjedde når Jane forlater Thronfield Hall (Altså, likte de delene med Mr Rochester best hehe. Hva kan jeg si? Jeg er svak for romanser). Men samtidig digger jeg det: Jane lar seg ikke sjefe rundt, hun er sin egen boss. Hun er aldri en damsel in distress, og hun klarer seg helt fint på egenhånd. Dette også på et tidspunkt hvor vi alle vet at unge kvinner ofte måtte gifte seg for å ha noen til å forsørge dem (Charlotte i Pride and Prejudice for eksempel). Jeg måtte være litt tålmodig med Jane Eyre, men det var verdt det!
PS. Jeg er umåtelig fascinert av konseptet om ‘the madwoman in the attic’.

To Kill a Mockingbird av Harper Lee
Jeg leste denne i fjor, og det var en sånn bok jeg hadde følt jeg måtte lese veldig lenge. En av kameratene min skrev om denne på ungdomsskolen og har priset den opp i skyene, men jeg lot den ligge i hyllen i flere år før jeg tok mot til meg. Jeg trodde den skulle være litt treig, men der tok jeg helt feil. Boken var fantastisk skrevet, det var hele tiden elementer som pushet handlingen videre og jeg tror aldri jeg har lest en klassiker så fort som jeg leste denne. Boken tar for seg viktige og kompliserte temaer, uten å fremlegge de på en komplisert måte. Alle bør lese denne velfortjente klassikern.

First Love and Other Novellas av Samuel Beckett
Best kjent for sitt merkelige drama Waiting for Godot, Samuel Beckett er en type forfatter jeg har inntrykk av at de fleste enten elsker eller hater. Selv var jeg ikke spesielt imponert over Godot, men denne lille samlingen av kort-romaner koste jeg meg med. Den er litt snodig, for du får inntrykk av at det er samme protagonist i alle de fire fortellingene. Det er også utrolig mange ting som går igjen: små steiner, hatter, trapper osv. Så alt hang veldig sammen, til tross for at det er ting som gjør det klart at dette er fire forskjellige historier. Jeg synes Beckett skriver veldig flott, akkurat den type stil jeg liker for litt korte, merkelige tekster. Protagonistene vandrer rundt litt på måfå virker det som, det skjer ikke så mye, men samtidig er det veldig eksistensielt. Typisk post-modernisme (Beckett ligger litt på grensen mellom modernisme og post-modernisme). Det flotte med novellas er jo at man kan lese en og se hvordan samlingen falt i smak.

Don’t Let Me Be Lonely av Claudia Rankine
Rankine er nok en av samtidens ‘klassikere’. Hun er Jamaican American, har vunnet en rekke priser, og en av hennes greier er å krysse sjangere. Denne boken er selverklært ‘American lyric’, og er satt opp mer som små flash fiction tekster med bilder. Boken tar for seg samtidens amerika, spesielt gjennom TV og media. Hun tar for seg terror, rasisme, deprisjon, og den alltid tilstedeværende mediaen. En spennende og innovativ form, et viktig budskap og en generelt god leseopplevelse.
PS. Ganske sikker på at Rankine kan telles for Jamaica i vår #lesverden utfordring!

I forget things too. It makes me sad. Or it makes me the saddest. The sadness is not really about George W. or our American optimism; the sadness lives in the recognition that a life cannot matter.

Hvilke klassikere anbefaler dere?
Sunniva x

 

** Dette er en kvardagskanonbok

4 comments on “Fem bøker fra den klassiske kanonen som er verdt å lese

  1. Åh! Jeg satt senest i går å tenkte at jeg må bare få sett til å lest noe av Jane Austen, nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal starte! Kjempebra innlegg – som vanlig, jeg finner alltid inspirasjon her!

    • Kvardagsbiblioteket

      Persuasion er definitivt et fint sted å starte! Tusen takk for den fine kommentaren, det er så hyggelig å høre at vi kan inspirere!
      Sunniva x

  2. takk for tips, jeg elsker klassikere! har ikke lest jane austen enda, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å like det. «catcher in the rye» likte jeg ikke i det hele tatt. «to kill a mockingbird» var så bra og en sånn bok jeg må lese igjen.
    jeg anbefaler franz kafkas «forvandlingen». jeg vurderer sterkt å tatovere noe inspirert fra den teksten, det sier vel sitt.

    • Kvardagsbiblioteket

      Jeg har veldig delte meninger om Austen, for jeg elsker Pride and Prejudice og Persuasion, men jeg gjespet meg gjennom Emma og Sense and Sensibility haha. Kafka skrives opp på listen min, takk for tips!
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *