Anmeldelse: Går, Gikk, Har Gått av Jenny Erpenbeck

*Leseeksemplar fra Forlaget Oktober

Forlaget Oktober var så greie at de sendte meg oversettelsen av tyske Jenny Erpenbeck sin Går, Gikk, Har Gått – helt fra Norge til Melbourne. Det tok meg litt tid å komme meg gjennom den, siden det falt midt i siste innspurt av første semester på masteren, men jeg slukte de siste 100 sidene før jeg dro på ferie.

Går, Gikk, Har Gått tar titelen sin fra verbbøyingen afrikanske flyktninger må øve seg på i tyskklasser (husk at spesielt tyske grammatikk er kjent for å være ganske ubarmhjertelig). Boken handler om Richard, en pensjonert og ensom litteraturprofessor, som blir umåtelig fascinert av en gjeng med afrikanske flyktninger som protesterer på en plaza i Berlin. Han oppsøker de der de foreløpig oppholder seg for å lære om livene deres. Dag etter dag går han og snakker med de unge mennene, og han utvilker vennskap og gjør så godt han kan for å hjelpe. Han kjører de til avtaler med advokater, inviterer de hjem for å lære piano, skaffer noen midlertidig arbeid, inviterer hjem på julemiddag ol.

Det er umulig å ikke føle seg litt liten når man leser denne boka. Hva har jeg gjort for å hjelpe flyktningene i det siste? Hva har jeg gjort noen gang? Ettersom Richard blir kjent med mennene forteller de ham hvordan de endte opp med å forlate afrika. Mange så venner og familie dø i prosesson, og nå er de i et land som egentlig ikke vil ha dem. De har ikke et sted å bo, de får ikke lov til å skaffe seg arbeid, de lever på 350 euro i måneden (eller mindre, siden de ofte sendte 100 euro eller mer til familien hjemme) og har ikke noe formål annet enn å lære seg tysk. Samtidig er det jo usikkert at de får bli i tyskland.

Erpenbeck skriver beundringsverdig; hun er konsis og poengtert, men samtidig aldi for åpenbar. Hun stiller de riktige spørsmålene, og jeg synes personlig at å se et slik problem fra en vestelig karakter var et godt valg. Gjennom Richard får vi et innblikk i hvordan det er å omgås flyktninger, og det skjærer gjennom mange av de forestillingene vi kanskje har gjort oss om hvordan de har det. I tillegg så tar Erpenbeck et ydmykt standspunkt ved å ikke påsi seg en slags rett til å fortelle noen andre sine historier – i slutten av boken inkluderer hun også en rekke navn som jeg antar er flyktninger hun har intervjuet for å basere sine afrikanske karakterer på.

Boken omhandler ikke bare flyktningskrisen. Den handler om ensomhet, og om å strekke ut en hånd. Den handler om frafallenhet og det å ikke ha noen faste holdepunkter i livet, om det er et sted å bo, familie eller jobb. I bunn og grunn en flott, vellskrevet og avrundet bok.

Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Går, Gikk, Har Gått av Jenny Erpenbeck

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *