Reiseboka

Den står, litt forglemt, på et hostel et sted i sør-øst asia. En sliten utgave, pocket, med vannmerker og kaffeflekker; sidene er brettet etter å ha blitt tatt opp og stappet tilbake i en sekk gjentatte ganger, gjerne hastig, mellom busser og ferjer og fly; det ligger sand mellom sidene fra utallige strender. Nå står den lent mot like slitte Lonely Planet guider om ulike naboland, de fleste er tyske, men det er kanskje en engelsk og nederlandsk versjon også. Det hender at noen stopper foran bokhylla, kikker på titlene, plukker opp boka og blar i den, men den havner tilbake på plassen sin. Det er jo ikke alle bøker som passer for alle.

Men en dag kommer det en belest backpacker inn på hostellet med sin egen slitte roman, bokmerket ligger bakerst i permen og noe av det første backpackeren gjør er å gå til bokhyllen for å se hva utvalget er. Det er ikke så stort, som sagt så er det mange reiseguider og mye utenlandsk litteratur. På engelsk finnes det bare fire – fem titler, og en av dem er Sophia Kinsella og det passer liksom ikke backpackeren helt. Også har backpackeren allerede lest Agatha Christie sin Mord på Orientekspressen – hvem har ikke det? Etter et par sekunder tar backpackeren opp boken, kikker på den, snur på den, leser omhandlingen og den første siden. Backpackeren skakker på hodet imens, ser betenkt ut. Kanskje litt skeptisk, men til slutt setter backpackeren sin egen bok inn på plassen der boka har stått i flere måneder.

Deretter starter et helt nytt liv for boka. Den får ligge ved siden av nye puter, får en ny plass i en ny sekk. Noen av strendene er de samme den alt har vært på, men været er annerledes. Nye restauranter, nye busser og nye hender som blar seg gjennom historien. Noen ganger i fem minutter, andre ganger i timevis. Iblant faller boken lukket med backpackerens fingre mellom sidene, mens backpackeren faller i søvn over historien. Det er sånn det er med reisebøker, uansett hvor spennende de er. Det tar ca. tre uker før backpackerens bokmerke, kvitteringen på hostellet der backpackeren fant boka, legges mellom de siste sidene. De er i et nytt land. Denne gangen er det ingen hylle med titler på hostellet, så backpackeren tar boka med til en bruktbutikk. Der er det mye flere bøker å velge mellom, og backpackeren finner en ny bok av Neil Gaiman.

Boka får en ny pris, et tall med masse nuller, pris på ti tusner, men likevel er verdien av den nå under en tiendedel av det den var verdt da den var ny i en bokhandel på andre siden av havet. Men til tross for vannskader, bøyde sider, en falmende forside så er den fortsatt i god form. Dette er en bok som tåler å bli med deg på scootern i regnvær, på stranda i stekende sol, den vil holde deg underholdt mens du venter på flyet og den vil dysse deg i søvn mens du sitter på bussen. Men nå skal den hvile på hyllen igjen, frem til neste gang. Man vet aldri helt når det kommer en backpacker i nød av god litteratur.

Etter min andre uke på tur satte jeg fra meg Laurinda på en hylle på et hostel i Ubud. Hvis dere leste anmeldelsen min vet dere at det var en bok jeg likte veldig godt, og jeg håper den får et langt liv i sør-øst asia. Jeg ser for meg at den går fra ryggsekk til ryggsekk, som en nomade bok. Klar for å underholde en ny backpacker på lange bussturer. Skulle gjerne tracket den, og sett hva dens neste steg blir.
Sunniva x

1 comment on “Reiseboka

  1. Dette var fint!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *