Brandon Sanderson sine magilover: Hvordan skrive et bra magisystem

Klassisk magi, slik magi som finnes i eventyr, er mysteriøs – det har ingen regler vi kjenner til, ingen begrensninger vi vet om. En trollmann kan bli sterkere og sterkere frem til han har magi nok til å ødelegge hele verden, og hver gang noen trenger en spesifikk form for magi vet hekser alltid hvordan dette kan oppnås. Men i nyere fantasyromaner følger magien i universet ofte et sett regler, ikke ulikt de fysiske reglene vi har i vårt univers. Dette gjør at magikerne i romanen kun kan utføre magi innenfor visse rammer, og dette kan bidra til veldig spennende konflikter og problemer siden magien vil ha begrensninger.

Brandon Sanderson er kjent for å skrive skikkelig gode magisystemer. Hans trilogi Mistborn har flere typer magi, noen kan bruke magi ved å drikke løsninger av ulike metaller som hver har en spesifikk kraft, og andre kan bruke metall de har på huden (armbånd, ringer, øredobber ol.) til å lagre ting fra sin kropp (vekt, minner, helse osv.) som en slags bank. Disse reglene gjør magien umystisk, men samtidig blir den mer fascinerende fordi vi forstår akkurat hvordan den fungerer. Vi vet hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre med magien. Sanderson har utviklet et sett med ‘lover’ han følger hver gang hans skriver et magisystem.

1. An author’s ability to solve conflict with magic is DIRECTLY PROPORTIONAL to how well the reader understands said magic. 
Ok, så den første reglen gir rom for å gjøre akkurat det motsatte av det Sanderson gjør: nemlig å ikke lage veldig stramme regler for magien. Hvis du ønsker å ha en Tolkien-magi, en magi leserene ikke helt forstår, så er det selvfølgelig ditt valg. Men Sanderson’s første regel sier derfor at om vi ikke forstår magien, bør ikke magi kunne løse problemer. Han bruker eksempelet om Ringenes Herre, og hvorfor Gandalf ikke flyr over Mordor og slipper ringen ned: det hadde blitt en sykt kjip bok, ikke sant? Men om du skriver et magisystem med klarere regler vil vi forstå hva magi kan og ikke kan gjøre, så når man kommer frem til et problem vil man ikke kunne løse dette med magi som ikke finnes. Et eksempel her er i Harry Potter og Dødstalismanene når gjengen er ute og camper, og de må handle mat med usynlighetskappen på fordi det er umulig å trylle frem mat. Dette er allerede blitt forklart tidligere i boken som en av Gamp’s Laws of Elemental Transfiguration. Altså, jo mindre mysteriøs magisystemet ditt er jo oftere kan karakterer løse problemer med magi.

2. Limitations > Powers
Dette er en lov som leserene ikke vil se, men som du kan bruke som skribent til god effekt. Prinsippet er veldig enkelt: en helt er mer interessant for hva de ikke vil eller kan gjøre, enn det de kan gjøre. Sanderson bruker Supermann som et eksempel, han har masse superkule krefter, men det som gjør Supermann til en spennende karakter er hans svakheter: kryptonite og hans code of conduct, at han ikke vil drepe. Et annet eksempel er, på ny, Ringenes Herre hvor boken fokuserer, ikke på Gandalf sine utrolige krefter eller på alvenes magi, men på den kanskje svakeste rasen i Middle Earth: hobittene. Sanderson forklarer de ulike aspektene (spenning, kost osv.) på bloggen sin, så sjekk linken for mer in-depth forklaring om denne reglen. Kort sagt vil det gjøre historien din mye mer interessant å fokusere på svakhetene til karakterene dine fremfor styrkene.

3. Expand what you already have before you add something new.
Jeg synes denne er ganske selvforklarende. I alle aspekter av skriving er det ofte bedre å ha et dypere fokus på det som allerede er en del av fortellingen din, enn å legge til mye ekstra. Så om du føler du må introdusere et par nye elementer for å gjøre fortellingen din litt mer episk, se heller på hva du alt har og hvordan det kan utdypes enn å legge til mye annet. Dette krever en slags balanse: hvor mye kan introduseres før det blir for mye? Når skal man begynne å utdype fremfor å bygge ut? Dette er en balanse man antagelig må føle seg frem til, men å huske på regel nummer tre vil hjelpe å minne deg om at det vil komme et punkt hvor magisystemet ikke nødvendigvis ikke behøver å vokse mer.

Selv om jeg ikke skriver fanstasy synes jeg det er utrolig fascinerende å lese om hvordan forfattere skaper sine universer. Magisystemene til Brandon Sanderson har som nevnt tidligere fått mye ros for å være veldig bra (altså, han gjør alt bra da men), og det er veldig kult å kunne lese om hvilke retningslinjer han bruker for å forme disse systemene. Han snakker i lengde om de ulike reglene på bloggen sin (se linker), og har en podcast-episode om dette dere kan høre på her. Der nevner han også ofte at dette kun er regler som han liker å bruke (regler er til for å brytes osv), og han deler dem kun som en idé for andre forfattere som ønsker å skrive skikkelig kule magisystemer.

Hva er det kuleste magisystemet du noen gang har lest?
Sunniva x

0 comments on “Brandon Sanderson sine magilover: Hvordan skrive et bra magisystem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *