Anmeldelse: På motorveiene av Runa Fjellanger

*Leseeksemplar fra Forlaget Oktober

Da jeg så denne romanen dukke opp på Forlaget Oktober sine sosiale medier var jeg øyeblikkelig interessert – Runa er en personer jeg kjenner til ved navn via sosiale medier og ulike mediekanaler, i tillegg er hun nærme meg i alder og jeg synes alltid det er spennende å lese bøker av jevnaldrende forfattere! Heldigvis for meg fikk jeg et leseeksemplar fra Forlaget Oktober, og for noen uker siden slukte jeg hele boka på en ettermiddag i Hampstead Heath (ok – romanen er *bare* 138 sider lang, men likevel!)

På motorveiene er en kort roman med mye innhold. Anna og Ida drar fra motell til motell på kjøretur i Europa, og Anna får sterke tilbakeblikk til barndommen da hun tilbragte mange somre på motorveiene i Europa med foreldrene sine.

Det er et til tider merkelig maktforhold mellom Anna og Ida, som er i et litt ustabilt kjærlighetsforhold. Handlingen skildres fra Anna sitt perspektiv, og det er naturligvis et relativt ensidig perspektiv gjennom hele boka – til tross for at Anna ofte drøyer ting altfor langt, føles det aldri som et overtråkk mot Ida. Jeg ble spesielt imponert over Fjellanger sin oppbygging av Anna og Ida som par og som individer; det føles aldri flatt eller urealistisk. Kudos til Fjellanger for en skikkelig avslappet skildring av masse sex og klining – det føltes aldri som et show for leseren, og det setter jeg virkelig pris på i litteratur.

«Ida snakker til Silje og Silje snakker til Ida, Ida ser på Silje og Silje ser på Ida, Anna er ikke sjalu, hun er ikke det, men hun føler seg usynlig, hun prøver å vise dem ting, hun peker på hus hun også, sier de er fine, eller rare, men de husene hun synes er fine synes de er rare og de hun synes er rare veit alltid Silje at har hatt enorm arkitektonisk betydning eller var hjemmet til en eller annen fyr Anna aldri har hørt om»

Personlig tror jeg Anna sine tilbakeblikk på barndommens Europareiser føles såpass ekte fordi det rett og slett er ekte for leseren (i dette tilfellet meg), og det er der denne romanens styrke ligger. En 138-siders roman må som regel i mine øyne enten: 1) ha en fantastisk spennende handling eller 2) ha høy nostalgi-faktor eller gjenkjennelsesfaktor. Denne boka har det siste, og det føles omtrent like sårt for leseren som for Anna når Ida møter en venninne i Barcelona og plutselig ikke tilbringer hvert sekund med Anna; det føles like sårt for leseren som for Anna når hun gang på gang føler hun skuffer foreldrene på barndommens bilturer gjennom Europa.

Fjellanger sin roman er en sterk debut om usikkerhet, grenseløshet, og, som bokas beskrivelse tilsier – «å såre dem som står en nærmest.» Hvis det ikke er ting de fleste kan kjenne seg igjen i, så vet ikke jeg. Anbefales å lese hele boka på en gang om du kan.

Victoria x

3 comments on “Anmeldelse: På motorveiene av Runa Fjellanger

  1. Denne vil jeg lese! Bokomslaget er utrolig pent også.

  2. Fin anmeldelse! Jeg har ganske lyst til å få lest denne boka etter hvert selv for jeg følger selv forfatteren på ymse sosiale medier og konseptet høres interessant ut, dessuten liker jeg coveret selv. Og jeg liker korte bøker som likevel som likevel rommer mye, dette høres ut som en sånnn bok 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *