Anmeldelse: The Sense of an Ending av Julian Barnes

This was another of our fears: that Life wouldn’t turn out to be like Literature.

Denne korte romanen leste både Victoria og jeg som en del av pensum vårt siste år i Lancaster, og vi brukte den begge på eksamen. Forfatteren Julian Barnes har over et dusin bøker under beltet, og har blant annet vunnet Man Booker prisen for denne boka. En film adapsjon kom ut tidligere i år med Jim Broadbent i hovedrollen. Og viktigst av alt, den er en bøkene på av kvardagsbibliotekets kanon. En bok med mange ulike sider, det er en av de – og ikke la dette skremme dere vekk – som blir bedre jo mer du dykker inn i den.

Fortelleren er en eldre mann, Tony Webster, som ser tilbake på livet sitt. Som ung gutt knytter han et sterkt vennskap med Adrian Finn, en gutt som, ulikt fra de andre av Tonys venner, ikke føler at han trenger å leve et spektakulært liv. Adrian er en uhyre smart gutt, og han er spesielt interessert i historie og filosifi. De to forblir venner, selv etter at Tony drar vekk for universitetet hvor han begynner å date en jente, Veronica, fra en velståend familie. Tony besøker familien hennes, kommer ikke spesielt godt overens med hennes far eller bror, og får en underlig advarsel om Veronica fra moren. Etter dette slår de opp, og ikke lenge etter mottar Tony et brev fra Adrian hvor han spør om tillatelse til å begynne å date Veronica. Sint skriver Tony et brev tilbake hvor han forteller hvor frustrerende og fæl Veronica er, og at til og med moren hennes advarte ham mot datteren. Ikke alt for lenge etter dette begår Adrian selvmord, og etterlater seg et selvmordsbrev hvor han ser på livet som det ultimate filosofiske spørsmålet.

Remorse, etymologically, is the action of biting again: that’s what the feeling does to you. Imagine the strength of the bite when I reread my words. They seemed like some ancient curse I had forgotten even uttering.

Deretter hopper vi tilbake til nå-tiden, hvor Tony mottar en liten sum penger og, undelig nok, Adrians dagbok etter at Veronicas mor dør. Forvirret over hvorfor Veronicas mor nevnte ham i sin vilje, og over å bli tildelt Adrian sin dagbok. Men moren til Veronica hadde ikke dagboken, og da Tony tar kontakt med Veronica for å be om å få den følger en rekke hendleser som får Tony til å reflektere tilbake på fortiden, og hvordan han husker. Han blir nødt til å reevaluere sin egen rolle i andres liv, og ta stilling til hvor vidt hendleser var hans skyld.

It strikes me that this may be one of the differences between youth and age: when we are young, we invent different futures for ourselves; when we are old, we invent different pasts for others.

Barnes tar for seg en rekke problemstillinger i en relativt kort roman. Det er ikke bare tid, historie og minnet som opptar Tony, men også trangen til å leve et beundringsverdig liv; hvordan romanens for fremstiller livet, riktig eller vrangt; pretensiøsiteten ved å være ung, ved å være engelsk; skyld og forsonelse. Alt dette fortalt av en mann du aldri er forberedt til å ta på ordet.

We live with such easy assumptions, don’t we? For instance, that memory equals events plus time. But it’s all much odder than this. Who was it said that memory is what we thought we’d forgotten? And it ought to be obvious to us that time doesn’t act as a fixative, rather as a solvent. But it’s not convenient— it’s not useful— to believe this; it doesn’t help us get on with our lives; so we ignore it.

Skrevet med utallige quotable paragrafer, med et lett, elegant språk er dette en bok som fort går i løpet av en ettermiddag. Denne var en av mine favoritter fra hele bacheloren.
Sunniva x

 

Header bilde er tatt fra 2017 filmen av denne boka.

0 comments on “Anmeldelse: The Sense of an Ending av Julian Barnes

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *