Where to begin?: Noen av våre favorittåpninger på bøker

Jeg synes det er vanvittig vanskelig å finne en bra begynnelse når jeg skriver noe som helst (for eksempel var ikke det her en spesielt gripende åpning til dagens innlegg). Det legges så mye press på den første setningen, eller den første siden. Den skal fange leseren, gjøre deg interessert nok til å fortsette. Jo mer du leser i en bok, jo mer investert er du, og det er større sjanse for at du først og fremst kjøper boka, men også leser den ut. Det finnes en del kjente begynnelser, som Herman Melvilles start til Moby Dick: Call me Ishmael. En direkte, selvsikker og inviterende begynnelse. Eller Jane Austen sin første setning i Pride and Prejudice: It is a truth universally acknowledged that a single man in possession of a good fortune must be in want of a wife. Rett og slett premisset for boken. Men utover disse klassiske, kjente første linjene, hva er våre favorittåpninger til bøker?

Lolita av Vladmir Nabokov
Ok, denne er jo ganske kjent, men dette er kanskje en av mine favoritter. Du får en smak av det fantastiske språket som er konsistent gjennom hele denne merkelige romanen, den er veldig poetisk (altså, legg merke til alliterasjonen!) og hvis du leser den høyt kunne denne åpningen gjerne vært et dikt, men den går også rett på sak: denne tvilsomme fortelleren erklærer sin kjærlighet til Lolita, og hans synd i både å elske henne og i å begjære henne.

Lolita, light of my life, fire of my loins. My sin, my soul. Lo-lee-ta: the tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta.

The Girls av Emma Cline
Jeg fikk endelig lest denne boken, en som har stått svært høyt på listen siden Victoria skrøt slik av den i fjor. Jeg skjønte umiddelmart at jeg kom til å like den. Jeg synes hele prologen er utrolig godt skrevet, den beskriver så fantastisk godt auraen til disse jentene. Men denne første setningen beskriver så godt hva som fanget Evie sin interesse, og på en måte som gjør oss minst like interesserte. Også synes jeg det generelt er en veldig fin setning.

I looked up because of the laughter, I kept looking because of the girls.

Enduring Love av Ian McEwan
Denne boken har jeg ikke lest, men jeg har lyst kun basert på denne åpningen. Denne åpningen suger deg inn i handlingen, akkurat idet det, hva nå enn det er, skjer. Han forteller deg at det var der det startet, setter scenen i to enkle setninger – kone, en flaske vin – og deretter kommer katalysatoren for hele romanen, og vi er in action. Prinsippet bak denne begynnelsen er klassisk ppp (plass, person, problem), men den er uhyre effektiv. Hva i all verden kan ha skjedd for at fem menn plutselig kommer løpende slik?

The beginning is simple to mark. We were in sunlight under a turkey oak, partly protected from a strong, gusty wind. I was kneeling on the grass with a corkscrew in my hand, and Clarissa was passing me the bottle – a 1987 Daumas Gassac. This was the moment, this was the pinprick on the time map: I was stretching out my hand, and as the cool neck and the black foil touched my palm, we heard a man’s shout. We turned to look across the field and saw the danger. Next thing, I was running toward it. The transformation was absolute: I don’t recall dropping the corkscrew, or getting to my feet, or making a decision, or hearing the caution Clarissa called after me. What idiocy, to be racing into this story and its labyrinths, sprinting away from our happiness among the fresh spring grasses by the oak. There was the shout again, and a child’s cry, enfeebled by the wind that roared in the tall trees along the hedgerows. I ran faster. And there, suddenly, from different points around the field, four other men were converging on the scene, running like me.

Good Omens av Terry Pratchett og Neil Gaiman
Denne er så selvironisk at det er jo bare å le. Å snakke om været er jo sånt man bare gjør om man ikke har noe annet å si, men vi vet jo godt at Pratchett og Gaiman alltid har noe å si. Den er også humoristisk fordi denne dagen er en av de første dagene i Paradis, før Eva har plukket eple og alt går skeis. Relevant, ironisk og morsom – en god kombinasjon.

It was a nice day.

Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad
For å se på en bok jeg leste nylig, denne åpningen er nok en begynnelse som godt reflekterer resten av boka. Elstad introduserer mye av bokas tematikk: legekontoret og aborten, Hedda som har truffet bunnen og helt mistet taket på livet sitt, og Europa i krise. Også den sarkastiske telefonvakten som forbereder oss på bokas sans for humor. Da jeg mottok denne romanen i posten åpnet jeg den for å kikke på den litt fort, men ble såpass grepet at jeg umiddelbart leste et par sider.

Tingene mine er fortsatt på avveie i Hellas. På vei til Markveien legesenter denne torsdagen ringer jeg til Atens internasjonale lufthavn for å etterlyse trillebaggen min. Jeg sier at den antakelig ligger på et hittekontor et sted, selv om jeg vet faktisk ikke, fordi ‘dere har ikke svart på e-postene mine’, men telefonvakten bryr seg fint lite. Heller ikke på mitt jamrende ‘jeg vil ha livet mitt tilbake!’ gidder han å grynte mer enn at flyplassen har vært i streik siden hele industrien ble solgt til et tysk firma. Han sier bare: ‘Livet ditt?’ – på en sur og ubehjelpelig engelsk – ‘vi vil ha landet vårt tilbake’ – og legger på.

Hva er noen av dine favorittåpninger?
Sunniva x

1 comment on “Where to begin?: Noen av våre favorittåpninger på bøker

  1. Nå fikk jeg virkelig lyst til å lese. Særlig Ian McEwan.
    Min favoritt kommer fra The Voyage of the Dawn Treader: «There was a boy called Eustace Clarence Scrubb, and he almost deserved it.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *