Intervju med Elin Viktoria Unstad

Jeg har fått snakke litt med Elin Viktoria Unstad om hennes debutroman Vega, hvor inspirasjonen kom fra og hvordan hun gikk frem for å planlegge denne futuristiske ungdomsroman. Vega er 17 år og bor i Nyhåp, en stat opprettet etter en omfattende krig kjent som Energikrigen, som førte til at tilgangen på ressurser ble ekstremt svekket. Nyhåp er derfor strengt kontrollert av maktsystemet, og denne boken begynner idet Vegas tante blir drept i sitt arbeid for å starte en revolusjon. Les vår anmeldelse av Vega her.

S: Hvor kom inspirasjonen til å skrive om Nyhåp?
E: Inspirasjonen kom fra gjenbruk og miljø. Det er ting jeg er opptatt av. Helt siden jeg har vært barn har jeg tenkt på hvor mye søppel vi produserer. Jeg husker at pappa organiserte en kurv for ødelagte ting, og en gang i uka prøvde vi å fikse en av dem. Det var hyggelig. Man kan lime og skru og teipe og pusse og male. Men enda enklere kan det også gjøres, som å bruke skoesker som oppbevaring. Her hos meg er det skoesker til fargeblyanter, til sortering av undertøy og sokker, til ting som ikke passer andre steder.

Da jeg tenkte på ide til bok var gjenbruk det første som poppet inn i hodet mitt. Jeg ville vise et samfunn hvor man kan klare seg mye mindre enn vi har.

S: Mens du utviklet ideén om en futuristisk stat, hvordan gikk du frem for å planlegge og holde oversikt over den fiksjonelle historien til Nyhåp, deres regime og de andre aspektene som utgjør Nyhåp?
E: I begynnelsen jobbet jeg med å redusere ressursene i samfunnet. Jeg fjernet mange av mulighetene vi har i samfunnet vårt. Innbyggerne i Nyhåp har mye mindre.

De har ikke andre transportmidler enn sykler eller egne bein. Utfra det ble det nødvendig å ha små nok avstander. Og utfra det igjen trengte jeg bygninger som rommet masse folk. De gjenbruker klær og bøker og møbler og det meste annet. I tillegg har de matrasjoner. Dette krevde regler, pluss noen som organiserer og kontrollerer dem. De har lite vann, så de har restriksjoner for hvor lenge hver person kan dusje hver uke. De har lite strøm, så de skrur av strømmen i tolv timer hvert døgn.

For å holde oversikt over disse tingene mens jeg jobbet, så skrev jeg det ned i egne dokumenter. Både store linjer og detaljer. Jeg har et dokument for historikken og et for Nyhåp i nåtid. Det står mye mer i disse dokumentene enn jeg brukte i selve boken. Det var viktig at det var levende for meg mens jeg skrev.

S: Hva er de viktigste punktene du håper at lesere tar med seg videre etter å ha lest Vega?
E: Først og fremst håper jeg lesere synes det er spennende å være med på Vega sin reise. Ellers er det hyggelig om noen tenker over over alt vi har nå og hvordan videreføre det. Det er viktig å ta vare på naturen og ressursene våre. Hva kan hver og en av oss gjøre. Hvis vi ender med mye mindre ressurser i framtiden, hvordan organiserer man det? Hvem får hva? Og hvem bestemmer det?

 S: Dystopisk YA har vært stort på markedet i de siste årene. Var det noen spesielle YA bøker som inspirerte deg?
E: Hunger Games-trilogien og Divergent-trilogien inspirerte meg nok spesielt. Disse var det ikke lenge siden jeg hadde lest når jeg skrev om Vega og Nyhåp. Begge de seriene har sterke jenter som hovedperson. Begge de seriene viser også et mørkere samfunn enn vi har nå. Likevel er det store forskjeller på historien og på karakterene i dem. Og i Vega.

S: Jeg leste på bloggen din at du først fikk manus avslått av ditt nåværende forlag, Cappelen Damm, men du fortsatte å forbedre manus, og sendte det inn flere ganger før det ble tatt opp. Hvordan visste du at Vega var en bok du burde kjempe for, i stedet for å gå videre til et nytt prosjekt?
E: Jeg hadde skrevet to andre manus før Vega. De var i andre sjangre. Ingen av dem var for ungdom. Det første var langt, og jeg fikk aldri motivasjon til å jobbe videre med det. Det andre skrev jeg kort med vilje, for å faktisk få motivasjon til å jobbe videre med det. Men den motivasjonen kom aldri. Så skrev jeg Vega. Og det var aldri tvil om at dette ville jeg jobbe videre med til det ble ordentlig bra.

Men hvorfor? Jeg tror det har med å gjøre at jeg var skikkelig gira på ideen. Jeg hadde bygget et samfunn og en karakter jeg ville fortelle om. Det var så mange muligheter, så mye som var gøy der. Hver gang jeg jobbet videre med det ble det bedre. Det var fantastisk å oppleve.

S: Du brukte både profesjonelle og ikke-profesjonelle testlesere mens du utviklet manus. Kan du fortelle litt om hvorfor du søkte profesjonell hjelp, og hvordan du gikk frem for å finne de testleserene som passet godt for deg?
E: Jeg søkte profesjonelle lesere fordi jeg trengte hjelp til å se hva de svake sidene til manus var. Den første gangen jeg sendte inn til Cappelen Damm trodde jeg at manuset var bra. Jeg var overbevist. Det kan være vanskelig å se hva som trengs på egen tekst. Da trenger man konstruktiv kritikk for å komme videre. Etter den første refusjonen fant jeg noen som kunne lese gjennom og gi meg en konsulentuttalelse. Etter det kom jeg et skritt nærmere et bedre manus.

Etter hvert oppdaget jeg flere forum på facebook for skrivere. Der kan man bytte tekst og gi tilbakemelding på hverandres. Man er testleser for hverandre. For å finne de som passet godt for meg, måtte jeg rett og slett prøve flere. Alle store og små tilbakemeldinger er nyttig. Det er ikke alle man må eller velger å følge, men alt lærer man av. 

S: Du har vært veldig aktiv på instagram mens boken både ble skrevet, og i utgivelsesprosessen blant annet med #forfatterlivhøst. En av tingene vi vil her på Kvardagsbiblioteket er å gjøre prosessen rundt forlagsindustrien litt mer gjennomsiktig. Kan du si litt om hvorfor du valgte å dele denne prosessen på instagram?
E: Jeg har hovedsakelig vært aktiv på instagram fordi jeg synes det er gøy. Det var på den ene siden fordi jeg er en engasjert leser og vil se hva andre leser og vise fram det jeg har av leseprosjekter. På den andre siden var det for å si her er jeg som forfatter. Og da ble det naturlig å inkludere noen poster om hvor jeg er i prosessen og hva jeg driver med for tiden. Det synes jeg selv er spennende å lese om hos andre.

S: Og til sist, jobber du med et nytt prosjekt?
E: Ja, det gjør jeg. Jeg jobber med et nytt prosjekt for ungdom. Det er en spenningsbok satt i nåtid. Hovedpersonen har samme forbokstav i fornavnet som i Vega, men er ellers veldig forskjellig. Arbeidstittel er Skriket drukner med meg. Så får jeg se om det blir bok av det prosjektet etterhvert.

Tusen takk til Elin for både å tilby oss et leseeksemplar av Vega, og for å stille til intervju. Vi ønsker henne masse lykke til med dette nye skriveprosjektet!
Sunniva x

 

Headerbildet er Elins forfatterportrett, fotografert av Anne-Marte Mundal

0 comments on “Intervju med Elin Viktoria Unstad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *