Anmeldelse: The Life-Changing Magic of Tidying Up av Marie Kondo

Marie Kondo lover deg at med hennes KonMari metode vil du kun behøve å rydde hjemmet ditt én gang til resten av ditt liv. Alt du behøver å gjøre er å følge instruksene fra boken hennes. Å rydde opp, kvitte seg med overflødige ting og leve litt mer minimalistisk har vært en enorm trend i livsstil og i hus og hjem kategoriene de siste årene. Marie Kondo har solgt boken sin over hele verden, og boken har utløst en flom av lignende bøker om hvordan du kan rydde opp i hjem og livet ditt samtidig. Jeg er alltid litt skeptisk til selvhjelpbøker, og pleier å ta det meste med en klype salt. Men jeg var interessert i å høre hvordan rydding, en oppgave jeg aldri har vært så altfor god til, kan bli lifechanging og magical.

KonMari metoden kan oppsummeres veldig enkelt i følgende steg:

  1. Kast alt du ikke trenger eller har sterke emosjonelle bånd til.
  2. Finn en plass i hjemme ditt hvor denne tingen deretter skal høre hjemme.
  3. Sett alltid tingene du bruker tilbake til plassen sin etter bruk.

I boken forteller Kondo at det er viktig å passe på at du gjør deg helt ferdig med steg en før du begynner å finne hjem til alle tingene. Da blir det uoversiktelig, og du vil ikke kunne se hvor mye du har valgt å beholde og hva du har valgt å kvitte deg med. Du skal gjennomføre et slags ryddemaraton, en enorm, helomfattende rydd av hus, hage, bil og garasje; gjør du dette riktig trenger du aldri rydde igjen. Tanken her er at du skal være ganske brutal med hva som må gå, og Kondo repeterer om og om igjen at med mindre en ting gir deg genuin glede bør du kaste det. Ting som må gå inkluderer: klær du ikke er komfortabel i eller ikke bruker ute, ting du ikke har brukt på flere måneder, ting som gamle skolebøker og notater, diplomaer, pokaler og ting barn har gitt deg i gave, og bøker som du ikke har lest, eller ikke kommer til å lese igjen. Så snart det ble snakk om å bli kvitt bøker falt jeg av lasset, og tenkte at her får jeg rett og slett ta med meg det som virker fornuftig og glemme alt annet. Men Kondo sier også klart ifra om at for at du skal være suksessfull må du følge hennes metode fra a til å.

Det ble også litt for merkelig for meg, etterhvert. Kondo forteller at hun takker tingene dine for å ha utført sin funksjon. Tusen takk veska min, sier hun når hun kommer hjem fra jobb, takk for at du bar alle tingene mine i dag. Dette skal visst hjelpe deg å sette større pris på de tingene du omgir meg med, og være bra for tingenes, ja hva da? Selvtillit? Og hun tar denne idéen med seg videre til ting som for eksempel en bok du lenge har hatt uten å lese den – hun mener at du kan like gjerne kaste/gi bort Robinson Crusoe, og om du i fremtiden får et innfall til å lese den kan du da bare kjøpe den på nytt. Dette går, forøvrig, for det meste: ekstra sengesett for gjester, sitronpressa du bruker ca. to ganger i året, alt som ikke blir tatt i bruk på hver måned bør, etter Marie Kondo sin mening, bli kastet ut. Du kan jo alltid bare kjøpe det på nytt om du trenger det senere. Og om du får gaver du egentlig ikke vil ha kan du bare kaste det, for da har den gjenstanden utført sitt oppdrag i å glede deg kun som en hyggelig tanke fra den som ga deg gaven: altså, denne tingens levetid og funksjon i livet er å bli gitt som en gave, ikke for å bli brukt i etterkant. Dette, for meg, ble ekstremt problematisk – det er jo ekstremt sløseri av ressurser og penger. En av tankene ved å rydde opp hjemme bør, i min mening, heller ta form som en forståelse over hvor mye ting vi faktisk har som vi kanskje ikke behøver, og hvor mye ressurser som går med på å produsere disse tingene. Å se på ting, ikke i form av dens verdi i penger, men heller i hva som gikk i prosessen ved å lage denne tingen.

Så alt i alt kom jeg gjennom denne boken uten å føle at den ga meg spesielt mye. Jeg vil innrømme at hennes outline virker lovende: ta en litt real opprydding hvor unødvendige ting får gå, og ha en desidert plass til alt du har for å unngå rot. Men jeg tror ikke vi nødvendigvis trenger å kjemme over hjemmene våre så grundig som hun påstår vi må, hun oppfordrer oss til å kaste gamle fotografier og det synes jeg blir feil. Den ble veldig repeterende, og kunne vært omtrent 100 sider kortere. Ellers har hun en merkelig spirituell vinkling om å kommunisere med gjenstander, og en holdning som oppfordrer til sløsing. Jeg tror ikke vi trenger å lese denne boken for å lære det som kan læres av Marie Kondo, og anbefaler heller å se på et par videoer om minimalisme på youtube for å få en følelse av hvordan du kan se på tingene du omgir deg med litt mer kritisk; finne ut av hva som skaper overflødig rot i huset ditt og hva som faktisk er nyttig for ditt liv og din livsstil. Når du ikke har for mange ting vil det naturlig ende opp med plass nok rundt om i skap ol. for hver gjenstand.

Har dere lest noen bøker om opprydding?
Sunniva x

2 comments on “Anmeldelse: The Life-Changing Magic of Tidying Up av Marie Kondo

  1. Jeg har ikke lest boken, men lest og sett myyye om den på nettet. Jeg har brukt metoden i blant, til klær og andre småting som jeg tidligere har beholdt sånn i-tilfelle-jeg-en-gang-trenger-den, men mye blir litt sært for meg og. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese boken, selv om jeg er enig i at det er fint å rydde ut i blant! Takk for grundig anmeldelse 🙂

    • Kvardagsbiblioteket

      Jeg tror absolutt ikke det er nødvendig å lese hele boken. Mye av den virket mest som fylling for å kunne bli boklengde, og alt du trenger å vite kan nok finnes på en oppsummeringsartikkel online. Hovedprinsippene hennes var som jeg skrev ganske nyttige, men utover det… ikke så mye.
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *