Anmeldelse: Norse Mythology av Neil Gaiman

Hvor godt kjent er du med de norrønske mytologiene? Jeg har så langt i livet klart meg med kun historien om hvordan Balder døde, og var derfor ganske fornøyd da Neil Gaiman, en av mine favoritter, kom ut med en bok hvor han gjenforteller en rekke sentrale mytologier om de norrønske gudene. Gaiman er en forfatter som ofte tyr til folkeviser, mytologier og døde guder når han skriver, en karakteristikk som kommer spesielt godt frem i American Gods. Det virker nesten litt merkelig å ha en engelskmann belære meg om de norrønske gudene, men jeg tror ikke det er mange fortfattere som har like god erfaring med å skrive om disse historiene enn det Gaiman har. Så jeg bestemte meg for at tiden var inne til å lære litt mer om Tor, Odin, Loke og resten av gjengen.

Boken begynner med skapelsesmyten og ender med Ragnarok, endelsen på gudene og gjenfødelsen av verden. Vi får høre hvordan Tor fikk Mjølnir, hvordan den åtte-beinte hesten Sleipnir kom til Åsgard, hvordan Odin fikk sin visdom og mer. Det er fortellinger om Tors temperament (han er alltid klar med hammeren), Odins rådighet (han vet alltid hva som er best), Frøyas blendende skjønnhet (typ alle som forsøker å forhandle i norrønsk mytologi vil ha Frøya som brud) og Loke sine triks og lureri (90% av problemer er pga Loke og 90% av problemer løses av Loke). Gaiman forklarer enkelt om forholdene mellom gudene, ganske så forskjellig fra hva Marvel har fått mange av oss til å tro, og om dverger, kjemper og troll. Det er en god blanding av bisarre, brutale og komiske hendelser, og en god posjon sterke personligheter.

Gaiman forteller i klassisk eventyrstil, som er veldig gjenkjennelig fra det lille jeg har lest om æsene tidligere. Det kan være at det er fordi jeg fant denne som lydbok på Storytel, lest av Neil himself (anbefales!), men jeg synes disse versjonene ble litt mer underholdende enn mye av det jeg har prøvd meg på før. Men det er litt merkelig å få alle navnene anglofisert, altså om Freya istedenfor Frøya og Sif istedenfor Siv. Dette ble enda snodigere når jeg lyttet til boken – vi vet jo alle hvor flinke engelskmenn er til å uttale norske ord. Så jeg må innrømme at mange av navnene jeg hørte på steder og ting, spesielt, gikk meg litt hus forbi på lydfil. Likevel er dette myter som gjennom århundrer har vært muntilg tradisjon, så det føltes litt riktig å få de opplest til meg, om så på engelsk.

Etter hva jeg har hørt er disse gjenfortellingene fra Gaiman veldig presise, og basert på mitt kjennskap med hans arbeid er jeg ikke det gran i tvil om at det stemmer. Jeg vil derfor absolutt anbefale denne nye utgaven av de norrønske mytene for alle dere der ute, som meg, ikke har helt taket på dem.

Har dere noen lignende moderne gjenfortellinger av gamle myter dere anbefaler for alle som vil lære litt om gammel tro og/eller historie?
Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Norse Mythology av Neil Gaiman

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *