Anmeldelse: Call Me By Your Name av André Aciman

God søndag! Nå ble det plutselig flere anmeldelser på Kvardagsbiblioteket enn planlagt – men noen ganger leser man en bok som man bare  fortelle om, og Call Me By Your Name er en slik bok. Jeg ble obs på boka da jeg så traileren for filmen ved samme navn som kommer ut senere i år (og så derfor for meg Armie Hammer i en av hovedrollene gjennom hele boka – anbefales!) og tenkte umiddelbart at dette var en bok jeg måtte få med meg før jeg så filmen.

En av de beste avgjørelsene bok-messig jeg har tatt i år, altså.

Call Me By Your Name har hovedpersonen Elio sin far, som er professor, for vane å ha unge akademikere på besøk i huset deres på den italienske rivieraen i seks uker hver sommer for å arbeide med manuskriptene deres. En sommer på slutten av 80-tallet når Elio er 17 år gammel kommer 24 år gamle Oliver fra USA for å tilbringe sommeren sammen med hans familie. Hver sommer må Elio flytte ut av rommet sitt til gjesterommet ved siden av for å la den besøkende akademikeren få låne det, og han er derfor ikke spesielt begeistret for farens årlige vane.

«It never occurred to me that what had totally panicked me when he touched me was exactly what startles virgins on being touched for the first time by the person they desire: he stirs nerves in them they never knew existed and that produce far, far more disturbing pleasures than they are used to on their own.»

Men da Oliver ankommer føler Elio momentant en attraksjon og plutselig er det ingenting han heller vil vil enn å ligge i rommet ved siden av sitt eget og høre Oliver romstere gjennom veggen. Men det er på slutten av 80-tallet og selv om det ikke er ulovlig eller nødvendigvis skamfullt, er det ikke helt stuerent for Elio eller Oliver å utforske kjemien mellom dem uten klare tegn fra hverandre på at det er gjensidig, og som leser lider man seg gjennom Elio sin lengsel og begjær sammen med ham – det er frustrerende, vondt og så, så, så ekte.

«Had he noticed I was ready not just to yield but to mold into his body?»

Aciman sin roman har blitt kalt for en typisk coming-of-age gay novel, og det er den – men den er også så mye mer. Bokas styrke ligger i at Elio er en usedvanlig smart og nesten bråvoksen 17-åring og Aciman sin både tilfredstillende og utrolig frustrerende skildring av Elio og Oliver sine seks uker sammen og de neste tjue årene – som leser blir man egoistisk og vil ha mer mer mer, men man setter også pris på hvor realistisk og fantastisk vondt det kan være når man vil ha noe man kanskje ikke helt kan få.

«He was my secret conduit to myself – like a catalyst that allows us to become who we are, the foreign body, the pacer, the graft, the patch that sends all the right impulses, the steel pin that keeps a solider’s bone together, the other man’s heart that makes us more us than we were before the transplant.»

Call Me By Your Name har Aciman perfekt fanget følelsen av å være desperate forelsket for første og, tilsynelatende, siste gang – det føles i det minste slik mens man leser og opplever det. Hvordan kan man noensinne leve videre uten å vite om det var noe? Det er til slutt denne følelsen som får unge Elio til å gradvis nærme seg Oliver og utforske det nye og ukjente terrenget i livet sitt.

«Parce que c’était lui, parce que c’était moi,» my father added, quoting Montaigne’s all-encompassing explanation for his friendship with Etienne de la Boétie.
I was thinking, instead, of Emily Brontë’s words: because «he’s more myself than I am.»

Call Me By Your Name er en fantastisk skildring av et intimt forhold ulikt alt annet jeg har lest, av å oppdage sin identitet og av livet og dets frustrasjoner. Det er sjelden jeg sier dette, men jeg kommer garantert til å lese denne igjen veldig snart og kommer til å dytte den på alle vennene mine. Vil du lese en bok om et begjær som er så sterkt at du selv føler du blir forelska i Oliver? Les denne. Vil du lese en bok om menneskets svakheter og samtidig hvor sterke vi kan være selv i svake stunder? Les denne. Vil du lese en intens kjærlighetshistorie for å fylle SKAM-tomrommet i deg? Les denne!

Les denne. Helst igår.

PS: Etter du har lest den får du gjerne fortelle meg hva du synes!
Victoria x

2 comments on “Anmeldelse: Call Me By Your Name av André Aciman

  1. Pingback: Smakebit på søndag – Call Me By Your Name : Norske bokblogger

  2. Pingback: Interessant i Bokverden #45 | Kvardagsbiblioteket

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *