Anmeldelse: Man v Nature av Diane Cook

En ung lærerinne jager utrettelig en meteorolog hun ikke kan få; gutter som har blitt erklært Not-Needed overlever sjakten de sendes inn i og må overleve på naturen i en forlatt skog, noe som går helt fint frem til vinteren kommer og det eneste levende igjen er dem selv; vennskapet til tre barndomsvenner rakner da når de blir forlist på en innsjø de ikke finner enden på; en ung kvinne opplever god lykke, og huset hennes flokkes av mennesker som vil dele hennes fremgang; havet reiser seg over store deler av byen, og stanser ved dørstokken til en kvinne, som låser seg selv og matforsyninger inne for å beskytte seg fra nødende mennesker.

I Diane Cook sin samling Man V Nature er enhver novelle brutal og dyrisk på sin egen måte. Inspirert av spørsmålet om hva vi ville vært som mennesker uten sivilisasjonen tar Cook for seg ulike aspekter av menneskeligheten, og vrir det på hodet, stryker det ut eller forsterker det. Noen av novellene er inspirert av naturfenomener, som novellen om en alfa-mann som alle kvinner vil ha, fordi han gir dem de beste barna, og alle mennene vil drepe, for da blir de den neste alfaen. Vi opplever sult, hjelpeløshet, ekstrem egostikk, vold, steamy sex og en rekke andre instinktive følelser og situasjoner i denne boka.  Hva ligger i røttene av hva det vil si å være menneske? Og hva gjør vi om vår siviliserte veier plutselig blir forstyrret?

Just before the world got bad, I married for love, a man who was funny and brilliant, but small. He could not pick me up the way I’d watched me do to women on television … Then one day I became feverish and was unable to leave our bed, and so he ventured out to find medicine at the pharmacy. He said, “Be right back, my love,” grabbed an umbrella, and left. I’m told that even though he swung the umbrella wildly, he was set upon before he’d even left the front stoop of the building.

Jeg leste en novelle av denne samlingen for en novelleklasse for tre år siden, og siden da har jeg ment å plukke opp resten av boka. Jeg søkte den opp på biblioteket her, og da hadde de nettopp bestilt en ny kopi så jeg fikk en splitter ny, laminert bok. Fortellingene er merkelige, de er rare, og til ulik grad veldig forstyrrende. Nøkkelordet er utvilsomt ‘sivilisasjon’, eller som boktittelen foreslår, mennesket mot naturen. Karakterene i disse fortellingene settes alle på en slags prøve når noe uventet skjer, som stripper dem for all høflighet og all fasade, og overlevelsesinstinkt, frykt, begjær og våre største svakheter flommer til overflaten. Det hele toppes opp med et skarpt og konsist språk.

Jeg likte denne veldig godt. Personlig er jeg definitivt mer fan av romaner enn novellesamlinger, rett og slett fordi noveller i en samling ofte kan bli ganske like, uten at de har en klar sammenheng gjennom karakterer, handling osv. Jeg er en veldig plot-drevet leser. Ofte mister jeg derfor dampen halvveis gjennom boka, og selv om jeg til en viss grad gjorde det i Man v Nature også er dette utvilsomt en av de bedre samlingene jeg har lest. Personlig var også noen av de siste novellene blant mine favoritter. Spesielt den siste, The Not-Needed Forest, var spesielt fascinerende, selv om den også var den mest creepy etter min mening.

Leser dere mye noveller? Hva er deres favorittsamling?
Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Man v Nature av Diane Cook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *