Anmeldelse: Byens Spor av Lars Saabye Christensen

** Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Lars Saabye Christensen er en av min favoritt litterære personer fra Norge, så jeg ble skikkelig glad da jeg så at han kom ut med en ny bok i år og at Cappelen Damm ville sende meg en kopi. Og for en nydelig bok, altså både på innsiden og på utsiden. Boken kommer i et omslag med et nostalgisk sort og hvitt bilde av Oslo, på innsiden er et vakkert kart over Oslo, og selve permen er en myk blåfarge. Byens Spor er den første i en trilogi om mennesker i Oslo som alle har en slags tilknytting til Kirkeveien 127, hvor Maj og Ewald Kristoffersen bor med sønnen Jesper. Det er en bok om familie, om bekjentskap, om naboer og i stor grad om hvordan livet går videre. Romanen strekker seg over et par år i etterkrigstiden, så vi får, som vi ofte forventer av Saabye Christensen, et innblikk til et fortidig Oslo.

Jeg har ofte før lyttet til Saabye Christensen på lydbok, og synes de er ordentlige gode med Kim Haugen som oppleser. Det ble derfor en veldig annerledes opplevelse å lese boken selv, og jeg la merke til mye som jeg ikke helt har fokusert nok til å få med meg på lydbøkene. Saabye Christensen bryter nemlig en del av de typiske reglene for hvordan man skal skrive; han har paragrafer som går over flere sider, men setninger som ofte bare består av 5-7 ord. Som om det meste er statements, erklæringer, som til sammen danner en fortelling. I tillegg så bytter han stadig hvem som forteller, ofte midt i en paragraf. Dette gir et alltid tosidig bilde av alt som foregår, og forsterker det sammenvevde samfunnet rundt beboerne ved Kirkeveien. Jeg må innrømme at det tok meg en stund å komme meg inn i boka, kanskje også å bli kjent på ny med denne skrivestilen som ofte bare tar for seg det overflatelige, men da jeg endelig fikk dampen opp så var jeg veldig glad for at jeg hadde lest videre.

Ewald blir stående litt til. Han vil gjerne sitte her resten av natten. Det er det han helst vil. Det er så mye han kunne tenkt seg å spørre om. Han bil lære Maj bedre å kjenne. Han kjenner henne jo knapt. Mesteparten av livet har han jo ikke engang visst om henne. Han blir plutselig grepet av en stor fortvilelse. Han vil vite mer. Han vil vite alt. Er det sant at hun kan slakte et lam? Var hun virkelig solist i pikekoret på middelskolen? Fisket hun abbor om vinteren med pilk? Likte hun å lese Falkberget? Ewald sier godnatt og gjør seg i stand på badet.

Dialoger som ofte går forbi hverandre. Karakterer snakker om hverandre, lar være å gjenta seg eller mister motet. Det viser hvilken avgrunn som finnes blant selv de som skal være nærmest, som kone og mann, eller forelder og barn. Saabye Christensen er også en forfatter som svært sjeldent forteller ting rett ut. Hvis du har problemer med show, don’t tell teknikken din, så kan denne boken absolutt anbefales. Disse to teknikkene sammen gjør at det meste egentlig forblir usagt, men det er likevel en bok full av følelser og misforståelser. Karakterene er fulle av det unevnte, og som leser er det både sårt, gjenkjennelig og forståelig. Saabye Christensen er en mester i å formidle det subtile.

Gerd Elin Stava Sandve, anmelder for Dagsavisen, skrev at Byens spor er et ‘kjærlighetsbrev til generasjonens kvinner, og deres bidrag til fellesskapet.’ Og det syntes jeg var så fint. Og det er sant at denne boken slår et slag for kvinnene. Det er på mange måter Maj som er hovedpersonen i boka, og vi ser henne tre inn i mange ulike roller: mor, kone, venninne, nabo og kasserer i Røde Kors. Hennes sentrale rolle fremheves av referatene fra Røde Kors møtene som avslutter hvert kapittel. Det er et ganske fint øyeblikk hvor inspektøren på Jesper sin skole forteller om da han satt i konsentrasjonsleir under krigen, og fikk tilsendt pakker fra Røde Kors, og hvordan det var hans største trøst: å ikke bli glemt. Sammen med resten av styret jobber Maj med å gi klær og mat til de som trenger det, hun tar de eldre på utflukter, og hjelper til på en rekke områder hvor mennesker kan trenge litt mer omsorg. I tillegg er hun støtt i arbeid hjemme, vi ser henne sjeldent uten en kurv med klesvask i armene.

Så nå er det bare å vente, forhåpentligvis er det ikke for lenge til vi kan lese videre om familien Kristoffersen og deres bekjente.
Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Byens Spor av Lars Saabye Christensen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *