Anmeldelse: Mer Ren Poesi og Skitten Poesi av Ellen Wisløff (red.)

** Leseeksemplarer fra Aschehoug

Denne uka har vi tenkt å kjøre tema på Kvardagsbiblioteket, så vi introduserer diktuke! Dette er fordi det er en sjanger vi ofte føler blir litt oversett, og fordi diktsamlinger er perfekte for om man trenger noen korte bøker for å nå målet sitt på leseutfordringen på tampen av året. Vi tror dette blir gøy, så håper dere også synes det!

 

Enten dere er litt tvilsom til dikt, slik jeg var for omtrent et år siden, ikke helt vet hvilken dikter dere skal ta for dere nå, så har Aschehoug og Ellen Wisløff svaret: Ren poesi-samlingene er perfekte for de som ønsker å dyppe tærne litt i diktsjangeren, eller bare trenger litt flere navn å skrive opp på listen over gode diktere. For dere som ikke kjenner opprinnelsen blant disse samlingene, så begynte det hele på instagram. Ellen Wisløff startet instagramkontoen @renpoesi omtrent tre år siden, hvor hun delte dikt. Kontoen vokste, og per i dag har Wisløff nær 87 000 følgere. I 2015 kom den første samlingen hun satte sammen, oppkalt etter instagrammen hennes: Ren Poesi. Og den var populær nok til at hun nå også har satt sammen Mer Ren Poesi og Skitten Poesi, som jeg var så heldig og fikk i posten.

Dere vet hvordan det er med nye bøker, man må alltid kikke gjennom dem med en gang man får hendene i dem. Lese litt på første siden, kjenne på sidene. Disse små bøkene er nydelige! De har vakre forsider som matcher, en lys forside med en blomst med rosa detaljer for Ren Poesi og en mørkere, mer rocka forside for Skitten Poesi. Også har de sykt fine, rosa bokrygger, så de ser fabulous ut på hylla! Sidene i boka er glatte mot fingrene, og føles skikkelig fancy. Forside og bakside har også et par korte dikt som effektivt fanger oppmerksomheten min – faktisk var det Ingvild Lothe sitt frekke dikt på fremsiden av Skitten Poesi som først gjorde at jeg ville lese disse bøkene. Fordi dikt er så korte tok jeg meg selv i å lese nesten 20 sider av Mer Ren Poesi da jeg egentlig bare skulle kikke raskt gjennom dem. Men hvert dikt propellerte meg bare videre, for jeg blir så ivrig etter å oppdage det neste dikten som skal gi meg en sånn aha-følelse. Til slutt tok jeg meg i nakken, og returnerte litt senere med sånne små klistrelapper for å markere de diktene jeg likte best. Og det ble ganske fullt med lapper i bøkene til slutt!

poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen

Mer Ren Poesi inneholder de diktene som har rørt flest gjennom @renpoesi gjennom det siste året, så på mange måter kan man se på diktene i denne samlingen som folkets favoritter. Det er så fint at instagram har blitt en plattform der folk kan oppdage dikt igjen, og se at dikt kan være samtidig. Spesielt unge diktere, som blant annet Ingvild Lothe, beskriver perfekt det å være ung i dag. Men denne samlingen er godt blandet: det er eldre dikt, det er ferske dikt, det er triste dikt og morsomme dikt og kjærlighetsdikt, det er korte dikt, utdrag fra dikt og lengre dikt. Du kan finne et dikt for enhver anledning i denne samlingen, og det er definitivt noen diktere som vil fange interessen din.

 

Hvor Mer Ren Poesi kanskje kan beskrives som en antologi over fine dikt, så er Skitten Poesi en antologi over røffere dikt. En antologi som hyller den mørke, brutale poesien, skriver Wisløff. Her er dikt som sier det som det er. Dikt hvor folk pisser i senga, dikt om vinkelpikk og ståpikk, om sex og fyll og rus, om ensomhet, stygghet og om rå stå-på-vilje. Råhet er et adjektiv som jeg ofte liker å bruke om mine favorittdikt, som i at de er ærlige, gjennomsiktige, men i Skitten Poesi er diktene også råe i kraft (se Kristian Bergquist sitt dikt under som eksempel). Det er definitivt en gi-faen-innstillig over mange av disse diktene.

Om dere er klar til å gi dikt en ny sjanse er begge disse bøkene utvilsomt et flott sted å begynne, fordi det er så mye variasjon. Jeg utfordrer dere til å ikke finne hvertfall ett dikt i en av disse bøkene som treffer midt i hjerterota eller mellomgulvet. Personlig var nok Mer Ren Poesi min favoritt, fordi jeg liker bedre når poesi er fint fremfor litt mer krast. Skitten Poesi holdt som sagt ikke tilbake! Samtidig hadde Skitten Poesi en mer upolert følelse over seg, og jeg følte at alt trengte ikke være så perfekt når jeg leste diktene der. Det føltes absolutt som en hyllest til det uperfekte. Jeg koste meg skikkelig med begge disse antologiene, og var ordentlig glad for at jeg hadde to av dem, og ikke bare en. Har nå notert meg et par navn som jeg skal kikke mer på fremover, etter at jeg følte meg litt rådvill i en periode hvor jeg ikke helt visste hvilken dikter jeg skulle ta for meg neste gang. Jeg er også fast besluttet i å lese mer svensk poesi, for det svenske språket gjør seg fryktelig godt i diktform.

Skaff deg en, eller to, eller alle disse antologiene. Dette er bøker som kan leses om og om igjen. Dette er også en eksemplarisk julegave. Press dem på alle vennene dine som påstår de ikke er noe glad i dikt. Legg gjerne igjen navnene på deres favorittdiktere, gjerne noen svensker!
Sunniva x

3 comments on “Anmeldelse: Mer Ren Poesi og Skitten Poesi av Ellen Wisløff (red.)

  1. Pingback: Diktsamlinger i Sunniva sin to-be-read-pile | Kvardagsbiblioteket

  2. Pingback: Anmeldelse: Sitt hos meg av Kristian Bergquist | Kvardagsbiblioteket

  3. Pingback: Anmeldelse: Sitt hos meg av Kristian Bergquist : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *