Vi ønsker dere et vindunderlig juleeventyr!

God jul kjære dere! Vi håper dere alle får en fantastisk jul med god mat og familie.

For meg er det en veldig merkelig jul her i Australia. Det sommer og jeg har nettopp pisket opp majones for venninnen min sin potetsalat; mens jeg skal forsøke meg på ribbe og surkål, lager hun pavlova og sommermat. Da jeg våknet i morgen føltes det som en helt normal dag – kanskje fordi dagslyset kommer klokka seks, kanskje fordi jeg egentlig skulle jobbe, kanskje fordi jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om julen min i år skulle bli den 24. eller den 25, eller begge dager? Men det føles på ingen måte som jul når jeg ikke har stått opp til et glitrende juletre i mørket for å se Snekker Andersen og Julenissen, mens mor lager grøt på kjøkkenet. Vi skrev litt i vår julehilsen i fjor om hvordan julen er den ultimate tiden for historier, men det har neppe gått opp for meg før nå helt hvor viktige fortellinger er for at min juletid skal føles riktig. Jeg har klamret meg så godt jeg kan til de juletradisjonene jeg fortsatt kunne følge fra her i Australia, og de har nesten utelukkende handlet om historier.

Julen, for meg, består av tradisjoner, alt skal være gammelt og kjent. På mange måter er desember en slags fortelling i seg selv, den blir aldri den samme men de grunnleggende elementene er faste: den begynner med julegateåpning i Holmestrand og julemusikk, deretter dekores huset, og vi tenner det første lyset i adventstaken. Jeg teller ned til den 24. ved å se på enten Jul i Blåfjell, The Julekalender eller Amalies Jul, og gjennom den lille pakkekalenderen vi får av mormor. Så kommer Lucia, tid for julebakst, før lille julaften hvor vi pynter treet, og ser på Grevinnen og Hovmestern mens vi drikker gløgg. Jeg elsker julen, jeg elsker julekalenderene på tv, julemusikken, dekorasjonen, alle lysene overalt, og maten.

Jeg har derfor religiøst konsumert historier denne måneden: jeg sett Amalies Jul på nrk-nett (er så sykt spent på å se dagens episode, husker ikke hva som skjer), jeg har sett alle julefilmer jeg kan tenke på å se, og en rekke filmer som ikke er strengt tatt jul, jeg sitter utålmodig og venter på at Reisen til julestjernen skal bli tilgjengelig på nettet, jeg har funnet frem Askepott på youtube, og i kveld skal jeg lage gløgg jeg har fått sendt fra Norge, og vi skal se Grevinnen og Hovmesteren. Jeg føler små glimt av julestemning når Hugh Grant danser gjennom 20 Downing Street, når Eli og Theodor gjør klar til jul, eller når nisseungen kaster den første snøballen på Blomster-Johan.

Samtidig har Victoria fulgt den mest klassiske av kanskje alle julefortellinger: å reise hjem til jul. Pakke ned pakker, slå lysene av i London leiligheten sin, sette seg på toget og sjekke inn på flyplassen. Jeg ser det for meg som en slags gjevn strøm av mennesker som kommer inn dørene på Heathrow, og forsivnner ut gjennom de ulike gatene – alle er ukjente men alle deler den samme kriblende, varme følelsen av å nesten være hjemme. Lille julaften er vel den eneste dagen hvor det er en underliggende følelse av fellesskap i den ellers kaotiske flyplassen. Og deretter,

Gled dere over Askepott, over Snekker Andersen og Julenissen, men mest av alt ønsker vi at du og dine har en fortryllende julehistorie i år – selv om det same procedure as every year.

Sunniva og Victoria xx

0 comments on “Vi ønsker dere et vindunderlig juleeventyr!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *