Anmeldelse: Mothering Sunday av Graham Swift

Noen ganger er det ingenting som er mer fristende enn en skikkelig kort bok du vet du kan komme deg gjennom på rimelig kort tid. Noen ganger er det fordi du trenger en bok for å kickstarte lesevanene igjen, andre ganger fordi du bare vil lese noe short and sweet, eller kanskje til og med for å nå årets lesemål. Heldigvis finnes det et lass av korte bøker der ute for disse situasjonene, og for noen uker tilbake leste jeg en av de, Mothering Sunday av Graham Swift.

Dette var mitt første møte med Swift og jeg ble absolutt ikke skuffet. På knappe 150 sider blir du slengt inn i en svært intim og inspirerende verden. Boka følger 22-år-gamle Jane Fairchild som arbeider som stuepike hos en familie siden hun var seksten år gammel. Hun har også vært i et hemmelig forhold med en av naboenes arving, unge Paul Sheringham, omtrent like lenge. Romanen åpner med Jane og Paul sin sammenkomst på en særdeles varm morsdag på 1920-tallet. Verken Paul eller Jane vet at på slutten av denne dagen vil livene deres ha endret seg drastisk.

Etter en intim affære i Paul sitt hus og en sjokkerende nyhet, følger vi Jane fra morsdagen i 1924 frem til slutten av århundret. Jane arbeider som stuepike fordi hennes foreldre gikk bort da hun var ung og er heldig nok å bli ansatt i et hushold hvor hennes intellekt får bli utviklet – de hun arbeider for lar henne nemlig lese bøker på fritiden, en vane som blir spesielt viktig for resten av livet hennes.

«So what was it then exactly, this truth-telling? … It was about being true to the very stuff of life, it was about trying to capture, though you never could, the very feel of being alive. It was about finding a language. And it was about being true to the fact, the one thing only followed from the other, that many things in life —of so many more than we think—can never be explained at all.”

Mothering Sunday handler på mange måter om den livsviktige dagen på 1920-tallet, men også like så mye om Jane og hennes liv fra den dagen og fremover. Jane utvikler et talent for å skrive, kanskje som et resultat av alle bøkene hun leser, kanskje som et resultat av et svært dramatisk liv, og blir sakte men sikkert en av de mest respekterte forfatterene i live. Dette var en hyggelig overraskelse i boka, da jeg ikke forventet det som en del av handlingen. Det vekket uten tvil interessen min for denne boka enda mer – jeg var synes nemlig romanen tok seg opp veldig rundt halvveis gjennom.

“And books, she knew by then, were one of the necessities, the rocks of her life.”

Mothering Sunday var hele veien gjennom en usedvanlig bra roman, men personlig ble den en ekstra fornøyelig leseopplevelse når fokuset ble ekslusivt satt på Jane og hennes liv. Swift gjorde et godt valg da han valgte å la boka bli knappe 150 sider (til tross for at Jane sin historie kunne fylt langt flere sider – det er mye spennende mellom linjene), og i å ikke falle i fellen med å gå for dypt inn i Jane sin historie – i dette tilfellet var virkelig less more.

Har du lest Mothering Sunday eller andre bøker av Graham Swift?

Victoria x

0 comments on “Anmeldelse: Mothering Sunday av Graham Swift

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *