Tilbakeblikk på bokåret 2017: våre topp fem

Som de fleste andre liker vi begge å sette oss ned mot slutten av året og tenke litt på året som har gått – hva har skejdd? Hva har endret seg? Hvor er vi i dag kontra cirka ett år siden? Det er lett å gå i fella med å sette seg altfor store og ikke minst mange mål – men det er også veldig lov å sikte skikkelig høyt. Her om dagen kom Victoria over følgende bilde på Instagram:

Og dere – dette skal være vårt underliggende motto gjennom 2018.

Våre topp 5 bøker lest i 2017

Victoria

Her om dagen leste jeg en artikkel om hvorfor «best books of the year» type artikler er problematiske – av alle bøker som blir gitt ut er det svært få av de vi faktisk leser. Det fikk meg til å tenke på mine valg av lesestoff og hvordan jeg velger hvilke bøker jeg kjøper, noe jeg vil oppfordre alle til å gjøre en gang i blant. På grunn av dette vil jeg også understreke at dette er de beste bøkene jeg leste i 2017, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke leste himla mye annet bra også. Det er vanskelig vei å navigere – hva man velger å lese og hva man ser bort fra – men som alt annet er vel et steg av gangen den beste veien fremover.

Jeg har valgt å ikke rangere mine topp 5 leseopplevelser fra 2017, rett og slett fordi det er for vanskelig og jeg likte alle fem på veldig forskjellige grunnlag (obs! flere av disse er leseeksemplar fra forlag, men det har selvsagt ikke påvirket valgene på noe som helst måte. Har market med *):

Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik

Morsom, på kanten og veldig underholdende – dette var en litt underdog for meg, siden jeg aldri har lest noe av Kjørsvik før og ikke hadde noen forventninger – ofte er det begynnelsen på de beste leseopplevelsene! Folk jeg husker er en slags novellesamling som handler om ulike mennesker hovedpersonen har møtt gjennom livet sitt – historiene varierer fra en halv side til 5+ sider hver. Full anmeldelse av denne kommer snart! (*)

James Franco Spytter Når Han Snakker av Erik Eikehaug

Åh, Eikehaug! Dette var en av de første bøkene jeg leste i 2017 og siden har jeg tenkt på den flere ganger – tenker det blir en ny lesing i 2018, kanskje. James Franco er Eikehaug sin debutroman og handler kort fortalt om: «en familie som ikke klemmer. Om å bo i et land som ikke selger wienerpølser.» Romanen handler om Kenneth fra Skien, som er forfatterspire, homofil, og generelt litt ukomfortabel i sitt eget liv. Det er sjelden jeg leser bøker hvor jeg både liker og hater hovedpersonen så mye som i denne romanen. Og kjente meg såpass mye igjen. En usedvanlig bra debutroman. Den er ute i pocket nå, så løp og kjøp! Så får jeg lese om igjen og håpe neste bok kommer veldig snart. (*)

Call Me By Your Name av André Aciman

«Be still my beating heart» skrev jeg på Goodreads etter å ha vært oppe halve natta på en vanlig ukedag for å lese denne boka. Gikk i fella med å bare skulle lese et par sider før jeg sovna – endte opp med å lese nesten hele boka. Call Me By Your Name kom opprinnelig ut i 2007 men har fått mye oppmerksomhet i det siste på grunn av filmatiseringen som kom ut mot slutten av 2017 – jeg fikk såpass høy puls av boka at jeg enda ikke har turt se filmen. Romanen handler om romansen som oppstår mellom sytten-år-gamle Elio og farens sommergjest på den italienske rivieraen. Intimt, sårt og himla fint om å finne seg selv når man minst venter det. Lydboka leses visstnok av Armie Hammer som spiller en av hovedrollene, så i januarmørket tenkte jeg å høre på denne boka igjen på vei til jobb. Det burde du også.

Ein gong var dei ulvar av Therese Tungen

Ein gong var dei ulvar er Therese Tungen som debutbok, en novellesamling som utfordret komfortsonen min. Det er et ubehag tilstede over alle novellene i denne samlingen – men på beste mulig måte. Skrev følgende på Goodreads: «Å legge fra seg denne boka var litt som å endelig slippe ut pusten når man har holdt den lenge.» Tungen sin novellesamlingen består av seks noveller som handler om mennesker satt i vanskelige situasjoner og deres reaksjoner på disse situasjonene. Fantastisk bra.

Simon vs the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli

Kjære Simon <3 Både Sunniva og jeg falt hardt for denne boka i år. 2017 var et bra år for meg YA-messig, jeg leste ganske mange ungdomsbøker av ulik kvalitet. Simon var uten tvil den beste. Føler litt at denne boka har ødelagt meg for andre ungdomsbøker, men jeg forsøker å la være å sammenlikne og heller la Simon være i en klasse for seg selv. Simon handler om Simon som er 17 år gammel og på vei ut av skapet – men til forskjell fra typiske coming out romaner er selve sekvensen der han kommer ut av skapet veldig lite dramatisk og fokuset er heller på å være 17 år og forelska enn å være 17 år, forelska og homo. Skal du bare lese en YA bok kommer jeg alltid til å anbefale denne.

Sunniva

2017 har vært litt av et bokår for meg, kanskje det beste noensinne! I følge Goodreads har jeg lest nesten 25.000 sider i år, og det bare i bokform. Jeg leste langt forbi min tidligere rekord over antall bøker, og kanskje kommer jeg aldri til å lese så mye igjen. Jeg plukket nettopp opp Everything, Everything av Nicola Yoon, og leste 200 sider før jeg fikk lagt den ned for å gjøre mine siste 2017-forbredelser – en fin påminnelse om at neste år er nok et år å fylle med herlige bøker.

Oathbringer av Brandon Sanderson

Jeg er fortsatt på en liten rush etter at jeg leste denne herlige, herlige boka. Har Brandon Sanderson på hjernen, noe som ikke har blitt bedre av at jeg nettopp leste en 600 sider lang samling av noveller/novellas fra hans ulike universer, og har nærmest religøst lyttet til hans fantastiske podcast Writing Excuses. Dette er altså den tredje boka i Stormlight Archive, Sanderson sitt mesterverk. Den er episk fantasy på alle måter, og jeg kan ikke anbefale denne serien nok. Selv om jeg synes tiden går fryktelig for om dagene, så er dette en god ting med tanke på at bok nummer fire ikke kommer før 2020 eller 2021 – 2018 kan bare komme og gå!!!

Magnet av Lars Saabye Christensen

Når det kommer til norsk litterære verker er Lars Saabye Christensen er min favorittfyr. Da jeg anmeldte denne i mars skrev jeg at dette var den mursteinen jeg anbefalte dere å ta for dere i 2017 – noe jeg fortsatt holder meg fast ved, siden Oathbringer er mer en steinhelle enn en murstein. I Magnet får vi følge Jokum Jokumsen og Synne Sager i et turbulent samliv helt fra Oslo til København til San Fransisco. En bok full av herlig språk, fantastisk humor og en rekke observasjoner om hva mennesker er og ikke er.

Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen

Denne boka slo meg midt i hjertet. Om du er ute etter en trist men nydelig bok som likevel gir deg en følelse av optimisme er dette boka. Marita Hansen er ute på ski med kjæresten sin, da han plutselig faller om og dør. Martia skriver om den fine kjæresten sin, om tapet, om å komme seg på beina igjen, og hun gjør det sinnsykt bra. Jeg gråt ikke så få tårer. Det er derfor hyggelig å se, gjennom instagram og twitter, at Marita har funnet kjærligheten igjen. Og at hun fortsatt skriver!

Jeg kom plutselig til å slutte og tenke på deg av Fredrik Hagen

Denne boken er den boken jeg skulle ønske jeg kunne gitt alle venninnene mine her som påstår at de ikke liker dikt. Det er en gjennomgående historie i alle diktene i denne debutten fra Flamme forlag, noe jeg tror gjør at jeg liker den enda bedre. En ung mann ser død, og begynner å stille spørsmål ved alt som gjør opp livet hans. Denne boka har nok sneket seg inn på alle mine ‘best of 2017’ lister – anbefales sterkt! (*)

Lies of Locke Lamora av Scott Lynch

Jeg elsker en god heist, så en heist satt i en fantasy setting er midt i blinken for meg. I en verden som ikke kan beskrives som annet enn gritty forsøker Locke, høyt intelligent og foreldreløs, og hans crew the Gentlemen Bastards å robbe en av Camorr sine rikeste menn. Dessverre er ikke gruppa fullt så anonyme som de håpet, og Locke har fått et godt rykte på seg som The Thorn of Camorr – og noen har funnet ut at the thorn er Locke, og de trenger ham til å hjelpe i sin egne planer. Lynch har skrevet en fantastisk verden, en fantastisk historie og en svært underholdende protagonist.

PS. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda var en åpenbar favoritt for meg også i år, men siden Victoria skrev om den fikk jeg presset inn en annen bok. Men ja, gjør deg selv en tjeneste og les den boka!

2017 var bra, så håper vi at 2018 blir enda bedre. Victoria er i full sving alt i forlagsverdenen, mens Sunniva har ett år igjen av studier, som forhåpentligvis vil by på noen spennende muligheter.
Godt nytt år!
Sunniva og Victoria xx

2 comments on “Tilbakeblikk på bokåret 2017: våre topp fem

  1. Pingback: 2017: En refleksjon & ønsker for 2018 | Kvardagsbiblioteket

  2. Pingback: 2017: En refleksjon & ønsker for 2018 : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *