YA Spotlight: Carry On av Rainbow Rowell

Hvis du ikke alt er kjent med denne boka, dette er slik jeg fikk den forklart: det er en bok basert på Harry-Draco fanfiction. Jeg fikk låne den av en venninne som anbefalte den etter at jeg uavbrutt snakket om hvor godt jeg likte Simon vs the Homo Sapiens Agenda. Det er, nemlig, en del merkelige likheter mellom de to bøkene, utover sjangeren. I begge bøkene er romansen mellom to gutter, begge protagonistene heter Simon, og i begge bøkene heter protagonisten Simon pga. ordspillet Simon says.

Simon Snow is the worst chosen one who’s ever been chosen. That’s what his roommate, Baz, says. And Baz might be evil and a vampire and a complete git, but he’s probably right.

I en verden umiskjennelig lik den vi alle elsker fra Harry Potter sitter Simon på toget tilbake til siste året på skolen. Vi er i England, og skolen heter Watford (som forøvrig er der studio til filmene ligger, nå et slags museum som høyt anbefales!). I løpet av de siste syv årene har Simon blitt kidnappet, drept drager, reddet skogen fra utslettelse osv osv, han har satt en rekke ting i flammer, på mange måter er han en bombe som bare venter på å gå av. Han er stort sett håpløs med trylleformler, men han har tilgang til mer magi enn noen annen trollmann. Det har vært spådommer som har forutsett ham, han er utvilsomt Den Utvalgte. Han har også utviklet et dysfunksjonelt, gjensidig hatfullt og veldig paranoid forhold til sin romkamerat og erkefiende, Baz, som er en vampyr. Men til tross for alt dette så er det ikke rart at Simon (som er foreldreløs btw) gleder seg til å komme tilbake til Watford, det er hjemme. Han gleder seg til maten, til bestevenninnen Penelope, til kjæresten Agatha og faktisk også til rommet sitt, selv om han som sagt lever med en ond vampyr som opp til flere ganger har plottet Simons død. Simon er mye roligere når han kan holde øye med Baz, vite hvor han er og hva han driver med. Da kan han ikke bare poppe ut fra en busk i et attentatforsøk. Men alt er ikke bra på skolen, for The Mage vil at Simon skal dra til et trygt sted hvor the Humdrum (en magisugende skapning med Simons ansikt som også aktivt prøver å drepe ham) ikke kan nå ham, forholdet til Agatha går ikke så veldig bra, og Baz er ikke noe sted å finne, som betyr at Simon går rundt og konstant venter et slags overfall.

Dette boken var rett og slett morsom. Den kom ut av en av Rowell’s tidligere romaner, Fangirl, hvor en av hovedpersonene skriver fanfiction om Harry-Draco. Rowell forklarer at da hun skrev ferdig Fangirl følte hun seg likevel ikke helt ferdig med Simon og Baz, og derfor kom denne boken. Derfor har Rowell vært veldig bevisst på hvilke typiske trekk fra en Den Utvalgte-historie som har vandret inn i Carry On, og resultatet har blitt en vanvittig morsom, selvironisk bok om en ganske håpløs, men velmenende helt. Simon snakker femti prosent gjennom skuldertrekk, har helt forferdelig bordskikk, og legger ikke så veldig mye tid i å planlegge og analysere; om det er noe han ikke liker lar han være å tenke på det, og tar ting som det kommer. Er det en drage som truer, så løper han for å drepe dragen – det er ikke mer komplisert enn så. I tillegg har denne boken ett av de mest underholdende magisysteme jeg har kommet over i bøker; Magi kommer fra ord, og jo oftere ordene blir sagt jo mektigere blir dem. Formler kommer derfor ut av klisjéer, barnerim, ordtak osv. Feks er en oppvarmingsformell Some like it hot! eller for å slukke flammer: Make a wish! Stort sett er disse formlene i seg selv humor nok, men Rowell viser i denne boka et talent for å skape handling som både virker genuin og får deg til å bryte ut i latter. Jeg ler ikke ofte høyt av bøker (utenom Terry Pratchett) men denne lo jeg godt av. Også er det jo selvfølgelig kjærlighetshistorien, og her er det ikke små saker heller: det er fiendskap, det er trekantdramaer, det er heterofil turned homofil, det er vampyr vs menneske. Det er alle YA kjærlighetshistorier fra historien av YA pakket inn i en.

It has just as much kissing and talking as you’d expect from a Rainbow Rowell novel — but far, far more monsters.

Jeg har likevel litt kritikk, og det er at jeg følte at ettersom forholdene mellom karaktenene, spesielt Simon og Baz, endret seg så mistet de noe av det som først gjorde de til karakterer med veldig sterke stemmer. Boken bytter ofte hvem som forteller, og når Simon og Baz inngår våpenhvile for å løse et mysterium sammen faller litt av den snerrende fasaden til Baz vekk og han myknes opp. Dette er jo forså vidt hyggelig, men jeg syntes han var en mye sterkere karakter da han var arrogant, nedlatende og ganske utålmodig. På samme vis ble Simons merkelig sjarmerende go-with-the-flow attitude erstattet av utmattelse. Derfor var jeg ikke så spesielt begeistret for siste delen av boka. I tillegg så går mye av de første 100 sidene til å oppsummere de seks årene Simon har tilbragt på skolen, og ved å vandre rundt og lure på når Baz kommer til å dukke opp. Altså kunne boka vært 100 sider kortere. Men ikke la dette stoppe dere fra å plukke opp Carry On, det var en absolutt fornøyelig leseopplevelse.

Sunniva x

0 comments on “YA Spotlight: Carry On av Rainbow Rowell

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *