Anmeldelse: Bad Feminist av Roxane Gay

Jeg elsket konseptet rundt Bad Feminist – en bok om feminisme men også om at det er greit å ikke være en perfekt feminist. En bok som anerkjenner at man kan ønske seg likestilling, men også la menn betale for middagen om de byr det, shave leggene, føle at å skrifte dekk på bilen er en mannsjobb. Vi er ikke perfekte, vi er mennesker. Og en av de største styrkene til Bad Feminist var nettopp denne balansen mellom det som er riktig, og det som er menneskelig; Gay tar ofte en veldig personlig vinkel, hun deler ikke bare sine meninger men også sine ufullkommenheter med oss, samtidig som hun er soleklar på at det er grenser man ikke krysser.

I embrace the label of bad feminist because I am human. I am messy. I’m not trying to be an example. I am not trying to be perfect. I am not trying to say I have all the answers. I am not trying to say I’m right. I am just trying—trying to support what I believe in, trying to do some good in this world, trying to make some noise with my writing while also being myself.

Boken er en samling av personlige essays som retter en kritisk linse på pop-kultur og den sosiale situasjonen i vestlig kultur. Hun tar for seg en rekke temaer, blant annet kroppsbilde, likestilling, privilegier, voldtekt og rasisme. Utenom å være en suksessfull forfatter er Roxane Gay også professor, men til tross for hennes akademiske bakgrunn så tar Gay aldri en akademisk tone. Hun skriver fra et utvetydig kritisk perspektiv, men tonen og formuleringene hennes er veldig tilgjengelig – kanskje en av grunnene til at denne samlingen har blitt så kommersielt suksessfull? I motsetning til den akademiske stilen som ofte kreves akademisk trening for å forstå, så skriver Gay om sine ideer på en konsis, klar og underholdende måte. Jeg vil faktisk strekke meg så langt som å si at denne kvaliteten var en av de tingene jeg likte aller best ved denne essay-samlingen – til tross for at en bok som selges kommersielt selvfølgelig bør ta en annen skrivestil enn de fleste akademiske essays, så er jeg glad for å ha funnet en samling der vi kan se at en kombinasjon av klart, tydelig, alminnelig språk og skarp kritisk tenking går hånd i hånd. Dette gjelder også ikke bare Gay sin stil og hennes formuleringer, men også mange av eksemplene hun snakker om; i denne samlingen får vi essay om The Hunger Games og Fifty Shades of Grey, om seriene Girls og Orange is the New Black. Ved å bruke vidt kjente eksemplarer ikke bare fanger Gay interessen min mer, men hun forsikrer seg også at jeg kan henge med i stort sett alle argumentene hun legger frem for å bygge opp sin konklusjon. Jeg blir ofte oppgitt og sliten av å pløye gjennom akademiske essays hvor alt er skrevet på den mest innviklede måten mulig, fordi det er det som høres smart ut, og derfor var det sykt forfriskende å lese noe som var smart, reflektert, forståelig om bøker, filmer og serier som jeg faktisk har lest og likt.

I love that a young woman character is fierce and strong but human in ways I find believable, relatable. Katniss was clearly a heroine, but a heroine with issues. She intrigued me because she never seemed to know her own strength. She wasn’t blandly insecure the way girls are often forced to be in fiction. She was brave but flawed. She was a heroine, but she was also a girl who loved two boys and couldn’t choose which boy she loved best. She was not sure she was up to the task of leading a revolution but she did her best, even when she doubted herself.

Ved å skrive denne samlingen følte jeg også at Gay, som professor, ga litt etterlengtet validasjon til low eller middle brow litteratur som for eksempel The Hunger Games. Altså, les hennes essay om The Hunger Games! Gay var også flink til å balansere en slags inkluderende tone om seriøse temaer, selv de gangene jeg ikke alltid var enig med henne var det lett å like både forfatter og tekst, men hun var også ofte nådeløst direkte. For eksempel om situasjoner hvor menn forteller kvinner at vi må slutte å være så arge, og heller lighten up:

It’s hard to be told to lighten up because if you lighten up any more, you’re going to float the fuck away.

Min kritikk til denne boken faller stort sett utenom Gay sitt talent som skribent, og er kanskje mest ansvaret til hennes redaktør og forlegger. Først og fremst følte jeg at å kalle denne samlingen Bad Feminist var litt misvisende, til tross for at feminisme og likestilling er store temaer i mange av essayene, så var det også en del essays om mye annet. Og de var like interessante, faktisk fant jeg ofte essayene hennes om rase, spesifikt når hun snakker om filmer i Hollywood som forsøker å takle historier om rase som for eksempel The Help, blant de mest interessante i hele samlingen. Kanskje fordi av alle de andre temaene i denne samlingen er den eneste jeg ikke kan identifisere meg med på et nivå de essayene som handler om å ikke være hvit, og derfor var disse essayene de som lærte meg mest. Men jeg synes likevel at boken burde vært markedsført litt mer som en samling av essays om alt mulig, ikke spesifikt om feminisme. I tillegg ble boken, i min mening, litt for lang; mange av essayene hennes takler akkurat det samme problemet, og bruker mange av de samme eksemplene fra pop-kultur for å bygge sitt argument. De spiller av hverandre, og selv om jeg ofte følte at det hjalp meg fordi jeg fikk mer kontekst til hvert essay, følte jeg også at jeg leste det samme essayet flere ganger, bare at de diskuterte to ulike musikere for eksempel.

Det er også et essay mot slutten av denne samlingen som traff meg litt ekstra sterkt, rett og slett fordi hun snakker om 22. juli. Jeg lyttet til denne på lydbok, og satt på bussen fra Auckland til Paihia i New Zealand og fulgte egentlig ikke så sinnsykt godt med – essayene hadde begynt å blende litt sammen, da en bombe plutselig går av i regjeringskvartalet i Oslo, Norway. Nok en påminnelse til meg om at vi alle tar våre egne opplevelser, meg som nordmann, og gir dem mer vekt. Vi kan aldri være uten fordommer og uten subjektive perspektiver, en vi kan gjøre så godt vi kan og sette oss selv i andres sko.

Har du lest Bad Feminist av Roxane Gay? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet!
Sunniva

4 comments on “Anmeldelse: Bad Feminist av Roxane Gay

  1. Pingback: Anmeldelse: Difficult Women av Roxane Gay | Kvardagsbiblioteket

  2. Pingback: Anmeldelse: Difficult Women av Roxane Gay : Norske bokblogger

  3. Pingback: Kvinner om kvinner | Kvardagsbiblioteket

  4. Pingback: Kvinner om kvinner : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *