Anmeldelse: Leah on the Offbeat av Becky Albertalli

obs! anmeldelse inneholder spoilere for Simon vs the Homo Sapiens Agenda

Det virker som om Leah var en av de karakterene i Simon vs the Homo Sapiens Agenda som ingen helt er enige om: var hun vittig og sympatisk, eller var hun grinete og urettferdig? Da jeg leste Simon var Leah faktisk en av mine favoritter, for jeg skjønte henne så sykt godt—du er forelska i din bestekamerat, som er forelska i en annen jente, som forøvrig er den første din andre bestekamerat kommer ut til? Jeg syntes sub-plottet rundt Leah var en av nyansene som gjorde Simon så sykt bra, for det var ikke bare en bok om at Simon kom ut av skapet, eller om Simon og Blue, det var også en bok om vennskap. Så jeg var helt ombord med at den neste boken til Albertalli skulle handle om Leah: Simon bff, trommis og jente full av sass. Jeg var også klar for en rekke søte Simon og Blue øyeblikk ala Evak i Skam sesong fire.

Boken handler altså om Leah, og det er omtrent et år etter Simon. Det er siste året deres på Creekwood high school, så det er forandring i vente: gjengen begynner å motta svar på universitetssøknader, promposals planlegges, og den uunngåelige avskjeden begynner å slå sprekker i den koselige vennegjengen. Leah er mer forvirret enn noen gang. Hun har ikke fortalt noen at hun er bifil, utenom moren sin. Og når Abby og Nick sitt forhold ser ut til å rakne, og når søker Abby Leahs selskap mer og mer, da klarer ikke Leah helt å holde tankene rett i hodet, for Abby Suso er verdens mest forvirrende, søteste jente.

Jeg kastet meg over lydboka da jeg så at den var ute på storytel, men entusiasmen min dabbet ganske fort av. Det viste seg fort at Leahs skarpe, vittige kommentarer og kule ytre ikke er en god representasjon av hennes indre stemme: i denne boka fikk vi utvilsomt den grinete, urettferdige versjonen av Leah. Hun er muligens den mest usikre karakteren jeg noen gang har lest om, til det punktet at jeg syntes det ble slitsomt. Det er en veldig fin scene i Love, Simon hvor Leah forteller Simon at hun alltid føler seg på andre siden av rommet, og jeg kjente meg så godt igjen. Det er sykt lett å føle at man ikke helt hører til, og jeg likte det ved Leah. Men i boken her så presses dette langt forbi bristepunktet. Hun fremstod også som en ganske usympatisk karakter; til tross for at hun påstår at hun liker kroppen sin akkurat som den er, så tenker hun nedlatende om tynne jenter. Forresten, er det bare meg som har glemt det, eller nevntes det aldri i Simon at Leah var overvektig? Ikke at man må nevne det når karakterer ikke er tynne, men følte det var noe Albertalli la til for å ‘representere’—litt som hennes valg i å skrive Leah som biseksuell. Det virket som om hun forsøkte å kopiere suksessen ved Simon, ved å skrive en veldig lik bok bare om jenter istedenfor gutter.

Det er selvfølgelig ingenting galt i å ville representere, og jeg tror at om denne boken hadde vært skrevet om en annen gjeng tenåringer enn de fra Creekwood ville jeg lest boken med helt andre øyne. Jeg snakket med en venninne rundt da jeg leste Simon først om hvorfor det er så mange bøker om homofile gutter, men så få bøker om lesbiske jenter? Men for å akseptere det som skjer i denne boken må man snu et blindt øye til deler av handlingen i Simon—den er ikke direkte selvmotsigende, men jeg er nesten sikker på at Albertalli ikke hadde noe av handlingen til Leah i tankene da hun skrev Simon. Var Leah overvektig i Simon? Var hun bi? Var hun faktisk forelsket i Abby, ikke i Nick? Jeg tror ikke det. Leseopplevelsen ble uorganisk og virket veldig tvunget. Jeg trodde ikke på Leahs følelser for Abby, og jeg orket ikke hennes selvhøytidelighet, som forøvrig ofte hadde en dobbel standard til den. Jeg ville mye heller lest om hennes badass jenteband, og litt flere scener av Simon og Blue (hehe).

“Imagine going about your day knowing someone’s carrying you in their mind. That has to be the best part of being in love- the feeling of having a home in some else’s brain.”

Jeg er sikkert litt streng, kanskje fordi måten den motarbeider den første boken gjør meg litt defensiv ovenfor Simon. Det var selvfølgelig øyeblikk jeg likte, blant annet har Leah sin eksterne dialog fortsatt en del av de skarpe kommentarer som jeg likte så godt. Det er også en fin melankoli mikset med spenning over å gå sitt siste år på high school. Det er ikke mangel på Harry Potter referanser, og vi blir også bedre kjent med Blue utenfor Simon, og det var sykt koselig. Men, som en person sa det i sin anmeldelse på goodreads: er det mulig for en forfatter å skrive fanfic om sin egen bok? For det her må da være et Alternativt Univers. I et forsøk i å se bort ifra min pet peeve over inkonsekvente plotlines, og selv hvis en Leah-Abby romanse hadde vært noe jeg følte manglet fra Simon, så hadde ikke denne boka et snev av magien ved Simon.

Les helst Simon en gang til.
Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Leah on the Offbeat av Becky Albertalli

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *