Anmeldelse: The Bear and the Nightingale av Katherine Arden

I et vinterland som både er nådeløst og magisk bor Vasilisa med sin far, stemor og søsken. Vasyas mor var datter av en vakker men underlig pike som kom vandrende inn til Moskov uten penger og uten ting. Prinsen forelsket seg i henne umiddelbart. Da Vasyas mor giftet seg flyttet hun til landet, hvor vintrene var lange og fortellinger om frostkonger og andre eventyr fortsatt levde. Da hun ble gravid med Vasilisa var hun nesten for gammel til å føde, og hun visste at hun ikke ville overleve, men hun visste også at dette barnet var spesielt. Akkurat som moren hennes. Vasya vokser opp uten en mor, og hun er spesiel. Hun kan snakke med dyr og se folk andre ikke kan se, utenom stemoren hennes, figurer fra eventyr: skognymfer, og en gang den enøyde mannen ved eiketreet i skogen. Er de djevler, slik Vasyas stemor tror? Og hvorfor kan ikke Vasyas andre søsken se? Vasya er sta og livlig, men hun er ung, og vintrene blir stadig lengre og kaldere. Det virker som noe ondt er på vei.

“Am I a child? Always someone else must decide for me. But this I will decide for myself.”

Denne romanen er basert på russiske eventyr, og jeg er egentlig litt lei for at jeg ikke kjente til dem mens jeg leste The Bear and the Nightingale. Arden fanget den mystiske, magiske stemningen fra eventyr helt perfekt i denne romanen, som er langt mer detaljert og langtrukken enn hva eventyr er. Satt i et tilsynelatende øde tettsted, inneklemt ved skogen et stykke fra Moskov, og i en verden som nesten alltid ligger svøpt i snøfall, er settingen for denne romanen veldig sparsom. Arden skildrer de lange vintrene og kulden på en måte som jeg alltid har forbundet med Siberia: nådeløs, sparsom, vanskelig. Samtidig er det noe frodig ved språket i denne boken som umiddelbart gir det en eventyrlig følelse. Det føles som et paradoks, men de to går hånd i hånd.

It is time to put aside dreaming. Fairy tales are sweet on winter nights, nothing more.

Jeg følte egentlig ikke at det skjedde så mye i denne boka, men jeg innså ikke det før jeg nesten var ferdig. Boken tar seg god tid til å bygge opp en bakgrunnshistorie for Vasyas familie, hennes mor og mormor, og Vasyas egen barndom. Men Vasya er en så fin karakter, og boken er vakkert skrevet, så det gjorde ikke så mye at det tok en stund før den liksom kom til poenget. Etter at Vasyas far gifter seg med Anna tar hun også en større plass i historien—til tross for at Anna og Vasya er de eneste som kan se husfeene skaper ikke dette et spesielt bånd, heller tvert imot. Anna er overbevist om at feene er djevler, en tro som blir sterkere etter at den karismatiske presten Konstantin flytter til tettstedet. Han er overbevist om at gud har sendt ham for å redde bygda fra deres villedet tro i gamle folkeventyr. Det er mange autoritære figurer som er overbevist om at de har rett, og Vasya er bare en ung jente.

Med ondskap i luften er fristelse og fortapelse mer tilstedeværende. Dette var noe av det jeg likte best i boka, og Konstantin var en av de mest interessante personene i romanen pga hans autoritet som prest, i tillegg til hans karisma. Derfor var det ofte lett for ham å styre hva de andre i bygda tenkte, blant annet Anna. Men Konstantin var i seg selv ikke immun mot å korrupteres. 

 “She is not afraid, Konstantin thought dourly. She does not fear God; she fears nothing. He saw it in her silences, her fey glance, the long hours she spent in the forest. In any case, no good Christian maid ever had eyes like that, or walked with such grace in the dark.” 

Katherine Arden fant seg veldig fint til rette i denne litterære, urban fantasi/eventyr sjangeren. Minner litt om blant annet Angela Carter, bare ikke fullt så surrealt. En bok som passer alle som er ute etter bra prosa, sterke karakterer og litt eventyr.
Sunniva x

2 comments on “Anmeldelse: The Bear and the Nightingale av Katherine Arden

  1. Husker jeg leste denne kort tid etter at den kom ut og likte den veldig godt. Har du fått med deg at bok nummer to har kommet ut? Den siste boka i trilogien har nettopp kommet ut eller kommer ut veldig snart. 🙂

    • Kvardagsbiblioteket

      Ja, nummer to ligger hvertfall i bokhylla mi på Storytel. Gleder meg til å høre litt mer om Vasya!
      Sunniva x

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *