Anmeldelse: Nora Ephron sin klassiker: Heartburn

Nora Ephron er en legendarisk kvinne som du kanskje ikke vet at du kjenner til. Selv om Heartburn er hennes eneste roman, har hun skrevet mengder av essay i flere samlinger, og er nok best kjent for å skrive filmmanus: You’ve Got Mail, Sleepless in Seattle og When Harry Met Sally er bare noen få av hennes verk. Hun er vittig, full av humor og anekdoter. Hun er kanskje mest kjent for sine vittige romantiske komedier, men utover romantisk er hun også svært morsom og jordnær. I hennes essaysamling, I Hate My Neck and Other Essays, skriver hun krast og usensurert om kroppen sin, å eldres, kjærlighet og å få barn. Man kan nesten høre hennes New York-aksent gjennom ordene på papiret.

Heartburn møter vi Rachel som nettopp har funnet ut av mannen hennes vil forlate henne for en annen kvinne – mens Rachel er sju måneder gravid. Hun flytter derfor fra Washington til New York og forsøker å ta livet en dag av gangen. I New York er det middagselskaper, ensomme kvelder, og etterhvert et barn med henne. Heartburn er dessuten løst basert på Ephron sitt eget liv: hennes første mann forlot henne da hun var sju måneder gravid.

Det som imponerer og interesserer meg mest er hvor nonchalant Ephron skriver om både trivielle og store livshendelser; det er klart det har gått mange år siden mannen forlot henne når hun skriver om det 20 år senere, men likevel virker det klart at selv om det knuste henne var det likevel bare en liten del av livet – for det spinner jo videre. En tragedie er bare en av få tragedier og enda flere glade øyeblikk gjennom et langt liv. Når Rachel, hovedpersonen i Heartburn, uforventet møter eks-mannen sin i et middagselskap og ender opp med å kaste en Key lime pie i ansiktet hans forteller hun videre om at det var synd det ikke var blåbærpai hun hadde med seg den kvelden.

«If I had to do it all over again, I would have made a different pie. The pie I threw at Mark made a terrific mess, but a blueberry pie would have been even better, since it would have permanently ruined his new blazer, the one he bought with Thelma. But Betty said to bring a Key lime pie, so I did.»

Deretter gir hun leserne en oppskrift på akkurat den Key lime paien, fordi hvorfor ikke. I hvilken som helst annen bok, roman eller ei, ville innslag av oppskrifter kanskje virket rart, men Ephron inkluderer det sømløst gjennom romanen. Det er sjarmerende, det er vittig og ikke minst er det utrolig gode oppskrifter (vinn-vinn med andre ord!) Det er vanskelig å forklare handlingen i Heartburn – det skjer veldig lite og veldig mye på en og samme tid, i likhet med filmene hennes (When Harry Met Sally er jo kanskje det beste eksempelet på dette).

«Then we all got married. It’s hard when you don’t like someone a friend marries. First of all, it means you pretty much have to confine your friendship to lunch, and I hate lunch. Second of all, it means that even a simple flat inquiry like ‘How’s Helen?’ is taken amiss, since your friend always thinks that what you hope he’s going to say is ‘Dead.'»

Heartburn er en fest av en roman. Den finnes utrolig nok(!) ikke på norsk (ikke i følge Google, i det minste), men med en tekstforfatter som Nora Ephron ville det vært en skam å risikere å miste noe som helst i oversettelsen. Les den, kos deg med den, le høyt, les den igjen, og kjøp en kopi til en god venn.

«I took a cab home. Maybe he’s missed me, I thought as we came around the corner. Maybe he’s come to his senses. Maybe he’s remembered he loves me. Maybe he’s full of remorse. There was a police car parked in front of the house. Maybe he’s dead, I thought. That wouldn’t solve everything, but it would solve a few things. He wasn’t, of course. They never are. When you want them to die, they never do.»

Har du lest Heartburn eller andre bøker av Nora Ephron?
Victoria

0 comments on “Anmeldelse: Nora Ephron sin klassiker: Heartburn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *