Anmeldelse: Grunnleggende plantediversitet av Kathleen Rani Hagen

*Leseeksemplar fra Forlaget Oktober

Hvordan har det egentlig seg at menneskene anser seg selv som det mest sentrale i naturen; som det resten av naturen sirkler rundt? Til tross for at naturen har eksistert i lang tid for oss og kommer til å eksistere i lang tid etter mennesker, har menneskeheten likevel utviklet en slags idé om at vi er en av – om ikke den viktigste – de viktigste skapningene i live. Det er menneskelig å være egoistisk, det jo tross alt en grunn til at ulike tendenser og egenskaper dør ut mens andre består. Like menneskelig er det å sentrere seg rundt en idé eller – som oftest – et menneske, og deretter dedikere all tid og tanker til denne personen.

«Jeg forteller Peter at det er menneskene som avgjør om noe er ugress eller ikke».

Det er nettopp disse temaene som står sentralt i Kathleen Rani Hagen sin debutroman, Grunnleggende plantediversitet. Hagen sin roman handler om den første kjærligheten, den første hjertesorgen, og botanikk. Spesielt om botanikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg vet lite – om enn noe – om botanikk, og var usikker på hvorvidt botanikk som litterær ramme for en kjærlighetshistorie ville fungere. Usikkerheten var unødvendig – Rani Hagen skriver detaljert men forståelig om konsepter som enten spiller rolle som en vag metafor til det som foregår i livet til jeg-personen, eller som fungerer som en ramme for hva som hender videre i romanen.

Grunnleggende plantediversitet handler om jeg-personen, som studerer botanikk på Universitetet i Ås. På en av de første sammenkomstene i et nytt skoleår møter hun litt tilfeldig Peter på en hagefest, en brite som studerer en master ved universitetet. Det er kjemi fra første øyekast og når Peter blir med jeg-personen hjem er det perfekt keitete og realistisk.

«Petter og jeg dro hjem til meg, han virket overrasket over at jeg bodde fem minutter unna, som om han allerede da visste at jeg var en person som hadde det med å overdrive.»

Rani Hagens debut imponerer fra første side – med en sterk åpningssetning som leder inn i en sterk åpningsparagraf – og er åpenbart konsekvent i valg av metaforer og meninger hun inkluderer. Språket er enkelt og kortfattet, men likevel får man som leser en rik opplevelse gjennom romanen.

«Første gang jeg ser ham, vet jeg ingenting om gresset, jeg vet bare at det finnes mange arter som jeg ennå ikke kan, arter som vokser i skogen et steinkast unna».

 

«Det er han som brukte uttrykket love at first sight om oss, den første kvelden. Jeg som trodde at jeg ikke engang trodde på kjærligheten, det må revurderes. Når Peter sier noe, tror jeg på alt.»

Den plutselige følelsen av at noen har dratt ut pluggen mellom Peter og jeg-personen mot slutten av boka virket for meg som en perfekt metafor for hvor enkelt mennesker tar ting for gitt – at de er på toppen av the food chain for eksempel – kan vise seg å være intet annet enn en innbilning. Det føles ut som en unnaturlig og uventet endring av stemningen i romanen, og det er vel nettopp dét som er poenget: noen ganger skjer det du minst venter.

Grunnleggende plantediversitet er en god roman om den første kjærligheten med en ny og interessant vinkel. Rani Hagen er uten tvil en dyktig skribent – personlig har jeg lest bloggen hennes i flere år – og det kommer spesielt frem når hun blander skildringene om Peter og botanikk, de to tingene jeg-personen ser ut til å vite mest om i hele verden. Leser gjerne Rani Hagens neste bok også, med andre ord.

Victoria

1 comment on “Anmeldelse: Grunnleggende plantediversitet av Kathleen Rani Hagen

  1. Har også fulgt bloggen hennes, og er veldig spent på denne. Fin vurdering 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *