Anmeldelse: In at the Deep End av Kate Davies

*Denne boka utgis i Storbritannia 21. februar, jeg har fått lese tidlig via Netgalley.

In at the Deep End av Kate Davies har blitt pusha i alle sosiale kanaler her i Storbritannia som en «spicy» og «filthy funny» bok, og har blant annet blitt referert til som en «lesbisk Bridget Jones». Det er for så vidt en ganske åpenbar sammenligning til noe alle kjenner til, men det finnes også mer seriøse tema i denne boka.

Denne boka handler om Julia som arbeider i det offentlige i London, bor sammen med sin bestevenninne og hennes kjæreste, og som ikke har hatt sex på tre år. Julia lever generelt et ganske middelmålig liv: alt er liksom bare helt ok. I et forsøk på å få henne ut av leiligheten og back in the game, blir hun med bestevennina, Alice, og hennes kjæreste, Dave, på et par fester. På en av disse møter hun Jane, en kunstner, som hun blir med hjem og har sin første lesbiske opplevelse med.

Deretter går det overraskende fort – Julia innser at hun egentlig best liker damer og bestemmer seg for å utforske den skeive verdenen som har vært rett under nesetippen hennes hele tiden. Julia er en tidligere ballerina som ble skadet, så da hun finner en LGBTQ+ dansegruppe i London melder hun seg inn. Medlemmene av denne dansegruppa er de desidert beste personene i hele romanen – de er fulle av kjærlighet og omsorg for de rundt seg.

Julia slenger seg «in at the deep end» med sin nye livsstil: mye festing, mye flørting, og ikke minst en spesiell dame: Sam. Men Sam har en polyamorøs livsstil og vil ikke være sammen med bare en person – selv ikke noen hun liker så godt som hun liker Julia. Altså, helt ærlig: Sam er den verste personen jeg har lest om i en bok på lenge. Hun er rett og slett ufyselig mot Julia gjennom hele boka, men klarer å balansere på den hårfine linja mellom å behandle Julia dårlig og å beholde henne tvistet rundt lillefingeren med komplimenter og store lovord.

At forlaget forsøker å selge boka som sinnsyk morsom og sexy uten å i det hele tatt nevne noen av de viktige og vanskelige temaene som tas opp er litt skuffende – uten å avsløre for mye handler det mye om kontrollerende forhold og å ta valg som ikke føles riktige for en selv. In at the Deep er nemlig mye mer enn en «lesbisk Bridget Jones» (og jeg elsker Bridget Jones, så det er ikke et negativt begrep i mine øyne). Anbefales likevel om du liker den type sjanger som forlaget forsøker å selge den som, men også – eller kanskje spesielt – hvis du synes det ofte blir litt for fluffy – jeg slukte denne boka på et par dager og den er morsom, men at det er en bok du humrer deg gjennom er ikke helt riktig.

Victoria

1 comment on “Anmeldelse: In at the Deep End av Kate Davies

  1. Pingback: The Hating Game og romantikk-sjangeren | Kvardagsbiblioteket

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *