Anmeldelse: Nora eller Brinn Oslo Brinn av Johanna Frid

Er det en bok jeg har hørt mye bra om via norske, svenske og danske Instagram-kontoer i det siste er den Johanna Frids debutroman, Nora eller Brinn Oslo Brinn. Det er ikke så rart at den har falt i smak litt overalt, da den rører ved hver av de tre landene på en underholdende og smart måte. I Frids roman er nemlig hvert av landene representert av en karakter i et kjærlighetstriangel på sett og vis: hovedpersonen, Johanna, er svensk og bor i København, Emil er hennes danske kjæreste, og Nora er Emils norske ekskjæreste. Johanna har såvidt blitt sammen med Emil før hun sakte men sikkert blir besatt av tanken på Nora – Nora er nemlig alt Johanna ikke er: vakker, godt likt på sosiale medier og norsk. Dermed faller hun lengre og lengre inn i en besettelse med Nora og hennes forhold med Emil, som raskt krysser linjene for nysgjerrig og inn på sjalusi i stedet. Det hjelper ikke når hun blir diagnosert med endometriose heller, og livet hennes blir en salig blanding ekstrem sjalusi og grusomme smerter i underlivet.

I begynnelsen humret jeg meg gjennom sidene i denne romanen, og satte spesielt godt pris på Frids mange krasse sammenligninger mellom de skandinaviske landene og de som kommer fra hver av de, samt hvordan språkling kommunikasjon fungerer mellom de. Det hele gjennomsyres av Johannas evige sjalusi og raseri – dette er rett og slett en rasende roman.

Selv om Nora allerede eksisterer i både Emil og Johanna sine liv fra de først blir sammen, er det når Nora kontakter Emil for å møtes for en kaffe mens hun er i København det hele virkelig surner seg. Johanna blir hinsides stressa av tanken på at Nora og Emil skal møtes og gjør dette åpenbart for Emil, samtidig som hun forsvinner inn i en dyp besettelse med Nora og tilbringer time etter time inne på både Noras og Noras mamma sine sosiale kontoer. Hva er det med Nora som gjør Johanna så hinsides besatt?

«Hon skulle kunna heta Synnøve, eller Wenche eller Ragnhild men Nora var ett helt normalt namn. Norskt och normalt.»

Vi får følge Emil og Johanna sitt forhold i litt under ett år, og det som begynner som litt sjalusi eskalerer fort inn i noe dypere og vanskeligere, hvor Johanna rett og slett ikke klarer slutte å tenke på Nora, spesielt Nora og Emil sammen. Som en slags løsning forsøker de å gå i terapi sammen, som fungerer helt ok men absolutt ikke gjør noe forskjell i hvor besatt Johanna er av tanken på Nora. Det var interessant å lese en roman hvor hovedpersonen er så himla sjalu at det går utover livskvaliteten hennes over så lang tid, og det var vanskelig for meg som å leser å godta at hun fortsatte å være sammen med Emil som virker som en helt gjennomsnittlig fyr, ikke spesielt snill eller flott.

Jeg synes Frid skriver godt om Johanna sin sjalusi og endometriose i begynnelsen, men mot slutten av boka var jeg ganske lei av å lese hvor mye Johanna hater Nora og hvor stygt hun snakker til Emil om en kvinne hun aldri har møtt, og som ikke har gjort noe mot henne. Ideen om å linke den uendelige smerten ofte assosiert med både endometriose og sjalusi er en god en, og med de skandinaviske landene som setting og persongalleri blir det hele enda mer interessant, men til tider føles det mer som en haterklæring mot Nora enn en roman (som forsåvidt selges av forlaget som «autofiktiv», altså en type skjønnlitteratur med basis i forfatterens eget liv). Det ble til slutt nesten kjedelig å høre Johanna klage og bli sint på Nora for de samme tingene om og om igjen.

«Om det inte hade tagig slut mellan honom och Nora hade han varit i Oslo idag. Han skulle ha bott i ett norskt kollektiv og gått med drömmande blick längs Karl Johans gate, kanskje i toppluva. Uppenbarligen var det lätt kanske for honom att planera flytter mellan skandinaviska huvudstäder. Kanske drevs han bara av en stark längtan efter en nordisk turné.»

«Vad får Emil? En bok? En sanslöst dyr stickad tröja? (Genser, det heter genser. En veldig fin genser.) Sexleksaker? Knausgård i samlade skinnband?…»

Det slår meg mens jeg skriver dette at det kanskje er hele poenget; at leseren selv skal få føle på den utmattelsen det er å være virkelig sjalu og besatt av tanken på noen de ikke liker, samt som en parallel til den ukontrollerbare smerten som ofte henger sammen med en endometriose-diagnose.

«Det var förste gången jag kom i kontakt med det ansiktsuttryck som jag senare lärde mig var standard för möten skandinavisktalande emellan – en stelnande fasa och en ovilja att ge uttryck för att man faktiskt inte förstår.»

Nora eller Brinn Oslo Brinn er en komitragisk roman om sjalusi og smerte, som briljant bruker de tre skandinaviske landene som grunnmur i konflikten. Anbefales med forbehold om at sjalusi jaggu er sterke saker.

Victoria

You may also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *