Anmeldelse: Der ingen finn oss av Mathias Nyhagen Asplund

*Leseeksemplar fra forfatteren/forlaget

Der ingen finn oss er Mathias Nyhagen Asplund sin debutroman, en roman for barn i målgruppen 9-12 år og en hyllest til fantasien. I boka møter vi to barn; en gutt som er veldig syk, så syk at han ikke kan gå på skolen, og en jente som ikke trives på skolen. De møtes i gården mellom blokkene de bor i og bestemmer seg for å skape sine egne eventyr med bruk av fantasien deres. Det er nemlig bedre å være i fantasien, enn i den virkelige verden, for der kan de gjøre akkurat hva de vil.

Fantasien tar de med på eventyr hvor de blant annet inngår avtaler med troll, utforsker spøkelseshus, og hvor de må gjemme seg for riddere som er ute etter dem. I et eventyr er de sirkusartister, og i et annet er de på flukt fra en infeksjon som har smittet nesten alle i verden. Felles for alle fantasiene er at de kan gjøre akkurat hva de vil, og ikke minst mye mer enn de er i stand til ellers i livet. 

I fantasiverdenene er ikke gutten syk, og jenta blir ikke holdt utenfor vennegjengen på skolen. Det er både sårt og gjenkjennelig å lese om unge barn som helst vil bort fra verden rundt de, av ulike grunner. Mathias Nyhagen Asplund har skrevet en fortryllende hyllest til fantasien og hvor viktig den er å holde fast ved. Når gutten i boka blir så syk at han blir lagt inn på sykehus, viderefører han fantasien ved å fortelle de andre barna på avdelingen om fantasiverdenene han kjenner til.

Det var til tider vanskelig for meg, som voksen leser, å følge med på når og hvor fantasien egentlig begynte, så jeg er usikker på om boka kanskje kan bli forvirrende for målgruppen, spesielt hvis de ikke leser mye ellers. Forhåpentligvis har barna som leser denne boka større fantasi enn meg, og behøver kanskje ikke et klart skille mellom fantasien og virkeligheten. 

Nyhagen Asplund skriver med et virkelig fint språk og har tydelig god fantasi selv, samt evnen til å få leseren til å selv føle seg mer fantasifull. Jeg er spesielt glad for bokas “budskap” om hvor viktig fantasi kan være, og jeg synes forfatteren skildrer dette på en god måte. 

Når gutten i boka mot slutten av fortellingen blir enda sykere, finner jenta trøst i at hun fortsatt kan utforske fantasien ettersom han har lært henne hvordan. Jeg tror og håper barn som leser denne boka blir inspirert på samme måte.

Victoria

You may also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *