The Hating Game og romantikk-sjangeren

The Hating Game var boka som startet besettelsen min tidligere i år, da Sunniva litt tilfeldig nevnte at hun hadde begynt å lese en bok som handlet om noen av mine favoritting: å jobbe i forlag, to mennesker som hater hverandre men egentlig liker hverandre (klassisk trope), og nevnte jeg at hovedpersonene i denne romanen jobber i et forlag? Denne romanen er også den jeg får inntrykk av at en av de mest leste og elskede innen denne sjangeren som jeg ikke helt vet hva jeg skal kalle – romantikk? Romanse? Romcoms? Grunnen til at jeg ikke automatisk kaller det romance, er at disse bøkene skiller seg litt fra den klassiske romansesjangeren i mine øyne, ettersom disse ofte handler om mer enn bare forelskelse og kjærlighet. Det betyr kanskje ikke at de faller utenfor sjangeren, men heller at de er et resultat av en nytenking og nye stemmer innen sjangeren? 

Jeg er veldig glad for å se at denne sjangeren blir viet mer og mer oppmerksomhet selv i mainstream media, og at for eksempel The Hating Game har gått en runde på Bookstagram innom både kontoer dedikert til romantikk og lesere som leser mer litterære bøker. Spesielt i den engelskspråklige verdenen tror jeg – håper jeg – denne sjangeren begynner å bevege seg ut av det vi i Norge fortsatt ofte anser som kiosklitteratur, og mer inn i den litterære verden som vi anser at fortjener både anmeldelse i aviser og nettsider utover spesielt dedikerte. I likhet med den engelske sjangeren Young Adult, har jeg lagt merke til at romance-sjangeren begynner å ta for seg viktige tema i samtiden, som etnisk mangfold, rasisme, skeive historier, funksjonshemming, og ikke minst sosio-økonomiske problemer. Jeg tar likevel selv-kritikk for at jeg først og fremst har lest og derfor skriver om primært bøker av og om hvite mennesker, og forsøker å endre på dette ved å oppsøke bøker av people of colour, for når forlagsbransjen endelig har bestemt seg for at det – selvsagt – er verdt å satse på disse stemmene også, så er jeg stor tilhenger av at man burde kjøpe disse bøkene for å sørge for at forfatterene får utgi ikke bare en, men etter hvert flere bøker fra deres perspektiv.

Som en person som er relativt åpen om hva jeg leser og liker å lese – det er jo hele grunnlaget bak Kvardagsbiblioteket – har jeg lenge vært motstander av å referere til noe av det man leser som «guilty pleasure», fordi det tilsier at man burde være litt flau over valg av lesestoff. Vi har skrevet om det konseptet før og hvor ødeleggende det kan være for et bra leseflow, så det var litt som å møte seg i døra da jeg satt meg ned for å skrive litt om de bra romance-bøkene jeg har lest det siste året, og ble usikker på om jeg skulle anmelde disse bøkene i det hele tatt ettersom de faller utenfor litt den høylitterære sfæren. Og det er jo nettopp derfor jeg synes det er så viktig å skrive om de bøkene som avisene ikke synes er «verdige» å anmelde, for bøker handler vel så mye om underholdning som såkalt litterær kvalitet i mine øyne. Skal en bok klare å konkurrere med de hundrevis av distraksjoner som finnes på mobilen alene, må den jo resonnere med leseren.

Tilbake til The Hating Game av Sally Thorne

… og de andre bøkene jeg har lest i det siste som har klart å distrahere meg fra mobilen og livet generelt, da:

The Hating Game var som sagt boka som starta det hele for meg relativt nylig. Jeg ble tipsa om den (heldigvis på en lørdag), etter å ha sett den sirkulere på Instagram flere ganger i uka, og lasta den ned til Kindlen min og viet deretter nærmest hele dagen til å lese den. Her var det en vittig, smart og ikke minst himla sexy roman om to assistenter til hver sin sjef i to forlag som nylig ble slått sammen til ett stort forlag. Som resultat av dette ender Lucy og Joshua opp sittende ovenfor hverandre på de nye kontorene, og konkurransen mellom de to blir åpenbar fra første dag. Når en stilling de begge er interessert i blir ledig, blir stemning enda mer anstrengt. Lucy bestemmer seg for at om hun ikke får jobben og blir Joshua sin sjef, skal hun si opp, for å jobbe under Joshua er mer enn hun kan takle. Det hele tilspisses enda mer når en uskyldig tur i heisen ender i et heftig kyss.

Forsvarlig Behandling av Unni Cathrine Eiken

(leseeks fra forlaget)
Det er høst i Bergen, og på Haukeland sykehus skal Eilif og Vegard snart møtes for første gang. Eilif ligger på akuttmottaket etter å ha falt fra et tre på jobben som barnehagearbeider. For Vegard er det en vanlig dag på jobben, og han skal inn til en pasient med antatt benbrudd og gi profesjonell behandling før han i kveld skal dra hjem og glemme alt fra arbeidsdagen. Både Eilif og Vegard lever i en relativt grå verden, og det er først når de finner sammen at de begynner å virkelig se fargene i verden.

Unni Cathrine Eiken skriver utrolig fint i denne debutromanen om angst og kjærlighet, og den søndagen for noen uker tilbake jeg tilbragte med Eilif og Vegard var svært behagelig. Det mest forfriskende med denne romanen er at det er en norsk samtidsroman om to menn som forelsker seg i hverandre, med en lykkelig slutt. 

Autoboyography av Christina Lauren

Christina Lauren er en forfatter-duo som består av Christina Hobbs og Lauren Billings. Sammen skriver de ekslusivt romance-romaner, inkludert denne fantastiske romanen. Autoboyography handler om biseksuelle Tanner Scott som flytter fra California til Utah, noe som tvinger ham tilbake i skapet ettersom Utah er en svært religiøs stat. Tanner planlegger derfor å holde en lav profil gjennom sitt siste år på high school før han forlater Utah for college. Denne planen fungerer fint, frem til hans venninne Autumn utfordrer ham til å delta i skolens klasse for kreativ skriving. Denne klassen er for de spesielt begavede studentene, og de blir utfordret til å skrive en roman på fire måneder. Høres enkelt nok ut, tenker Tanner – fire måneder er lang tid. Men når han blir introdusert til Sebastian Brother, en mormoner, tidligere deltaker i klassen som senere solgte romanen sin til et forlag, og nå klassens mentor, får Tanner oppleve nettopp hvor mye som kan skje på fire måneder.

Anbefaler også Josh + Hazel’s Guide to Not Dating av samme forfattere!

The Kiss Quotient av Helen Hoang

Åh, for en hjertevarm bok! The Kiss Quotient handler om matematikeren Stella Lane, som mener matematikk er det eneste som binder universet sammen. Hun arbeider med å lage algoritmer for å forutse kunders kjøpsmønster, og tjener mer penger enn hun er i stand til å bruke fornuftig. Den tidskrevende jobben kombinert med Stellas Asperbergs syndrom diagnose har resultert i at hun er en tretti-år-gammel kvinne som har hatt et intimt forhold hun har følt seg komfortabel i. Så hun bestemmer seg for å ansette en mannlig kavaler, Michael Phan, for å guide henne gjennom et rigid treningsprogram, som inneholder alt fra kyssing til forspill og mer. Det går som man forventer det går – og det tar ikke lang tid før Stella begynner å like Michael sin opplæring mer enn på et praktisk nivå. 

Helen Hoang sin debutroman takler en rekke viktige tema uten at det går utover historien om Stella og Michael; sosioøkonomiske problemer, i form at av Michael kommer fra en arbeiderklassebakgrunn, etnisitet (Michael er halv vietnamesisk, halvt svensk), og skildrer det å leve med Asperger syndrom uten at det er hovedplottet. Hoang har selv Asperger, så boka er inspirert av hennes erfaring av å ha fått diagnose i voksen alder.

Helen Hoang ga nettopp ut sin andre bok også, The Bride Test, som handler om Khai, som har autisme, og Esme, som blir innhentet fra Vietnam til USA av Khais mor i et slags moderne (altså ikke tvunget) arrangert ekteskap.

You Had Me at Hello av Mhairi McFarlane

Hva skjer når den som “got away” kommer tilbake i livet ditt? Rachel og Ben var bestevenner på universitetet og tilbragte omtrent hver dag sammen – men de var aldri i et romantisk forhold. Ti år senere dukker Ben plutselig opp i Rachel sitt liv, ettersom han har flyttet til Manchester med kona si. Rachel bor i Manchester med forloveden sin, men selv før Ben kommer tilbake i livet hennes avslutter hun forholdet.

Når Rachel og Ben møtes igjen føles det som om det har gått en uke, ikke ti år, og Rachel føler vennskapet returnere mellom de – sammen med det knuste hjerte hun aldri fikk en sjanse til å hele. Denne romanen er virkelig en slow burner, på beste mulige måte, og det handler vel så mye om Rachel sitt liv etter å ha avlyst et bryllup som forholdet mellom Ben og henne. Jeg koste meg gjennom denne romanen, som i tillegg har et fantastisk persongalleri – spesielt godt likte jeg Rachel sine tre nærmeste venner.

Anbefaler også Don’t You Forget About Me av samme forfatter.

The Flatshare av Beth O’Leary

(leseeks fra forlaget)
Åh, for en feelgood roman dette er! The Flatshare av Beth O’Leary er en romantisk roman om Tiffy Moore som trenger et billig sted å bo i London, og Leon Twomey som jobber nattskift og trenger ekstra penger. Løsningen blir at Leon leier ut sin ettromsleilighet til Tiffy på deling: Tiffy får være der 18.00 til 08.00 og i helgene, mens Leon får leiligheten 08.00 til 18.00. Oppsettet blir arrangert av Leons kjæreste, slik at Tiffy og Leon aldri møtes – det er nemlig kun ett soverom i denne leiligheten, ergo kun en seng på deling. Hva kan gå galt?

Dette var virkelig en svært underholdende roman fra første side, og min bekymring om at det hele skulle føles litt for enkelt ut ble raskt bevist feil – O’Leary har virkelig skrevet om denne bisarre situasjonen på en realistisk måte. Jeg tror det hele blir enda morsommere, og mer realistisk, for de som vet hvordan det er å leie bolig i London eller annen storby, hvor denne løsningen slett ikke høres så dum ut (Tiffy får jo bo i sone 1 for under 4000 kroner per måned!). Denne romanen faller absolutt under kategorien jeg ville kalt romcom, romantisk komedie, og den holdt meg virkelig underholdt i flere timer mens jeg leste. Jeg fniste og koste meg gjennom hele boka.

In at the Deep End av Kate Davies

(leseeks fra forlaget)
In at the Deep End ble før utgivelse pitchet som en «lesbisk Bridget Jones», og det er for så vidt en ganske åpenbar sammenligning til noe alle kjenner til, men det finnes også mer seriøse tema i denne boka som jeg satt pris på. Julia arbeider i det offentlige i London, bor sammen med sin bestevenninne og hennes kjæreste, og har ikke hatt sex på tre år. Julia lever generelt et ganske middelmålig liv: alt er liksom bare helt ok. I et forsøk på å få henne ut av leiligheten og back in the game, blir hun med bestevennina, Alice, og hennes kjæreste, Dave, på et par fester. På en av disse møter hun Jane, en kunstner, som hun blir med hjem og har sin første lesbiske opplevelse med.

Deretter går det overraskende fort – Julia innser at hun egentlig best liker damer og bestemmer seg for å utforske den skeive verdenen som har vært rett under nesetippen hennes hele tiden. Julia er en tidligere ballerina som ble skadet, så da hun finner en LGBTQ+ dansegruppe i London melder hun seg inn. Medlemmene av denne dansegruppa er de desidert beste personene i hele romanen – de er fulle av kjærlighet og omsorg for de rundt seg. Julia slenger seg «in at the deep end» med sin nye livsstil: mye festing, mye flørting, og ikke minst en spesiell dame: Sam. Men Sam har en polyamorøs livsstil og vil ikke være sammen med bare en person – selv ikke noen hun liker så godt som hun liker Julia. Dramatisk, underholdende og med fokus på viktige tema.

The Last Romeo av Justin Myers

James er 34, har nettopp avsluttet et seks-år-langt forhold, hater jobben sin på et magasin dedikert til kjendisrykter, og i tillegg har hans bestevenn Bella nettopp annonsert at hun skal flytte til Russland. Han lever i sin egen komfortable boble i London, og bestemmer seg en kveld, med god hjelp fra Bella, at han ikke bare skal prøve seg på online dating, men at han skal anonymt blogge om erfaringene under aliaset Romeo.

Det tar ikke lang tid for bloggen hans blir populær blant Londons skeive menn, og når han skriver om en olympisk utøver som fortsatt er i skapet, går innlegget viralt og han får mer oppmerksomhet enn han noensinne hadde forventet… Denne debutromanen blir ekstra interessant når man får vite at forfatteren Justin Myers selv hadde en anonym dating-blogg i flere år, kalt The Guyliner, før han avslørte hvem han var.

Og så helt til sist – et utvalg bøker jeg ikke har rukket lese enda og bøker som kommer ut i løpet av de neste månedene jeg vil lese:

Har du tips til andre bøker i denne sjangeren (gjerne på norsk), så del gjerne nedenfor!

Og hvis du er spesielt interessert i denne sjangeren, anbefaler jeg podcasten Smart Podcast, Trashy Books.

Victoria

2 comments on “The Hating Game og romantikk-sjangeren

  1. Jeg leste You Had Me at Hello av Mhairi McFarlane i fjor sommer, og den klarte jeg ikke legge fra meg! Har nesten ikke lest bøker i den sjangeren som voksen, men det var så deilig underholdning og skikkelig feel-good. Hun skriver jo råbra! Har dessverre ingen tips, men skal ta en titt på de som er nevnt her.

  2. Pingback: Interessant i Bokverden (27/05/2019) | Kvardagsbiblioteket

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *