Anmeldelse: The Silence of the Girls av Pat Barker

Etter å ha fått en plutselig interesse i gresk mytologi det siste året var jeg ikke i tvil om at jeg måtte lese denne boka, til tross for at jeg aldri helt fikk sansen for Pat Barker sin bok Regeneration. Heldigvis var The Silence of the Girls en helt annen type bok, og jeg var fullstendig oppslukt. Boka gir et unikt perspektiv på den velkjente historien om den Trojanske krigen og konflikten mellom Agamemnon og Achilles, ved å ta utgangspunkt i Briseis og hennes opplevelse som slave og kvinne i den greske hæren. Romanen fikk en svært god mottagelse, og var en av seks bøker kortlistet til Women’s Prize for Fiction 2019.

Great Achilles. Brilliant Achilles, shining Achilles, godlike Achilles . . . How the epithets pile up. We never called him any of those things; we called him ‘the butcher’.

Briseis var dronning av Lyrnessues, og blir gitt til Achilles som en krigspris etter at han plyndrer byen hennes og dreper ektemannen og brødrene hennes. Hun er delvis Achilles sin sexslave og delvis et trofe som symboliserer hans status som Aristos Achaion, den beste krigeren i Hellas. Når Agamemnon og Achilles begynner å krangle blir hun uvillig en skjebnesvanger brikke i utkommet av krigen, etter at Agamemnon krever Briseis for seg selv med hensikt å fornærme Achilles, og Achilles i svar nekter å sloss. Fanget mellom to av de mektigste mennene i Hellas må Briseis finne en måte å navigere og overleve dette nye og brutale livet.

Som Achilles sin slave får Briseis et helt unikt innblikk i hendelsene som kommer mot slutten av den Trojanske krigen, og er nok den viktigste kvinnen i den episke Trojanske krigen utenom Helen. Hun er en figur vi ofte ser mye til i adapsjoner om den Trojanske krigen, men ofte er hun en flat karakter uten mye handlekraft. I filmen Troy (2004) lar hun seg forføre av Achilles den første natten, til tross for at han myder og plyndrer landet hennes. Det snakkes mye om alle slagene og duellene som ble kjempet i Troja, om Odysseus sine smarte triks, men det snakkes sjeldent om alle kvinnene som myldret rundt i hæren etter at byene deres hadde blitt erobret og ektemennene og sønnene dere hadde blitt slaktet. I Barker sin gjenfortelling har Briseis så mye makt som hun kanskje noen gang har fått i en fortelling om denne krigen, ved å være stemmen som forteller hva som skjedde. Her får hun, endelig, fortelle hvordan det var å være en kvinne i denne verdenskjente, men fullstendig mannsdominerte, epos. 

Og Barker er fullstendig nådeløs mot mennene i sin skildring av Briseis, og sin utgivelse av mennene. Det er ingen ære og heltemodighet, kun brutalitet. Barker holder ingenting tilbake i sin livaktige beskrivelse om hvordan Briseis sakte aksepterer sitt fangenskap og dermed også avskriver sin autonomi. Men denne romanen er ikke bare et motstykke mot alle fortellingene om heroiske menn, det er også en ode til sterke kvinner; romanen skaper store rom for det fellesskapet slavekvinnene opprettet i den greske hæren, og viste hvor viktig det var for dem å løfte hverandre opp og frem i løpet av en tid hvor alt hele tiden virket som om det stod på spill.

This is what free people never understand. A slave isn’t a person who’s being treated as a thing. A slave is a thing, as much in her own estimation as in anybody else’s.

The Silence of the Girlser en fabelaktig bok som kommer til å få det til å flamme under huden din og vil gi deg en enorm trang til å strømme ut i gatene med plakater som erklærer ‘Girls just wanna have fun-damental rights’ eller ‘Without Hermoine Harry would have died in the first book’.

Sunniva x

2 comments on “Anmeldelse: The Silence of the Girls av Pat Barker

  1. Denne har jeg stående i bokhylla nå, og den skal få bli sommerlesning i ferien! Gleder meg!

    • Kvardagsbiblioteket

      Åh, håper du liker den like godt som det jeg gjorde!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *