5 spørsmål om jobben med Martine Johansen

Martine Johansen har mange jern i ilden; hun er SLAMpoet, forfatter, styremedlem i SLAM!kollektivet, og redaktør og grunnlegger av det skeive kulturtidsskriftet MELK. Hun debuterte som romanforfatter i 2015 med Hvite jenter kan ikke synge blues, og har siden gitt ut Lykkelige mennesker har ikke bikkje samtidig som hun fortsatt er en sentral person i Norges SLAMpoesisamfunn. Du kan lese mer om Martine og hennes arbeid på hjemmesiden hennes, eller følge henne på instagram: @hvitejenterkanikke

Fotografert av Paulina Tamara

1. Hvordan ser en vanlig dag på jobben din ut?

Det spørs litt på hvilken hatt jeg har på meg den dagen. Jeg skal prøve å besvare dette spørsmålet i tre deler:
a. SLAM!poet-hatten betyr at jobbhverdagen består av skrivekurs for ulike aldre på dagtid eller fremføringer på kveldstid. SLAM!poet-hverdagen betyr også gjerne å være på reise. Google Maps er en dårlig følgesvenn, det skal sies, når man kommer ut på bygda. Men folk er kjempekoselige uansett hvor man drar. Det finnes alltid en gammel dame, med krom rygg og hvite krøller, som viser meg veien til biblioteket, ungdomshuset eller skolebygget som jeg skal besøke. Hun er heltinnen min.
b. Som tidsskriftredaktør i MELK er dagen uforutsigbar og består ofte av helt andre ting enn å redigere tekst og veilede skribenter. Som f.eks. å koordinere mer samarbeidspartnere, eller finne på nye ideer til arrangementer, tekster, digitalt materiell og trykksaker.  
c. Er jeg forfatter, våkner jeg sent og ser nyhetene fra gårsdagen på NRK nett-TV før jeg skifter jeg ut av pysjen. Så setter jeg meg ved skrivepulten og ser igjennom notatene fra sist jeg åpnet manuset. Deretter jobber jeg med de notatene, som om de er oppgaver jeg må løse. Det er nok den minst aktive og spennende jobbhverdagen, sånn sett fra utsiden, men jeg har det veldig moro når en side eller to fungerer spesielt godt.

2. Hva liker du aller best ved jobben din?

At den ikke er «en ting», men variert. Jeg kjeder meg lett. Hvis jeg må gjøre det samme hver dag så gjør jeg en dårlig jobb. Å jobbe med ungdom er best. Jobber du med ungdom er dagene aldri helt like. Unge skribenter, eller skoleelever, kan være usikre og demotiverte, eller med brennende skrivelyst, og uansett hvor de er i prosessen er det skikkelig kult å se dem utvikle seg. Når jeg jobber med unge skribenter blir jeg mer glad i yrket mitt.

3. Har du tips til andre som kanskje aspirerer til en karriere innenfor ditt felt?

Jeg tror at man må vite hvorvidt man er villig til å jobbe 300+ dager i året. Og det er faktisk ikke tull, som man kanskje ser i det tredelte svaret mitt på spørsmål nr. 1. Det er vanskelig å være frilanser og bare gjøre «en ting». Jeg kan ikke leve av å skrive bøker. Hvis min neste roman kommer ut i 2020, som planen er, så vil jeg ha gitt ut 4 bøker på 5 år. Det er egentlig ganske mye, men umulig å leve av. Så hvis du skal skrive bøker må du gjøre noe annet også. 

4. Hva leser du akkurat nå?

Akkurat nå leser jeg på Drømmefakultetet av Sara Stridsberg, fordi den veldig smarte redaktøren min anbefalte den. I tillegg leser jeg noen klassiske «personal development»-bøker, fordi jeg gjør research til et manus der en av hovedkarakterene henter språk og teorier fra dem. Mens jeg er dypt inni prosessen med å skrive et manus, foretrekker jeg å lese sakprosa, mest for å unngå at jeg får noen ville ideer og endrer fullstendig manuset jeg jobber med.

5. Kan du anbefale en bok skrevet av en ikke-skandinavisk eller engelskspråklig forfatter?

Jeg er superfan av alt som er William Burroughs, men hvis du vil ha en forfatter som heller ikke er engelskspråklig vil jeg si at Roland Topor er gull. Skikkelig mørk humor, for de som liker sånt. Leieboeren er et godt sted å starte.

Tusen takk til Martine! Husk å ta en titt på arbeidet hennes, eller ta en tur innom en SLAMkveld på Uhørt—neste event er neste torsdag.

0 comments on “5 spørsmål om jobben med Martine Johansen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *