Anmeldelse: Mørke av Sigri Sandberg

[Reklame] Leseeksemplar fra Det Norsk Samlaget

I Mørke: Stjerner, Redsel og Fem Netter på Finse skriver Sigri Sandberg om hvordan det er å leve i et land med lange lyse sommere og lange mørke vintre, om hvordan kunstig lys har påvirket mennesker, dyr og naturen vår, og om å være redd for det man ikke kan se. ‘Sandberg skriv om kva som skjer i kroppen når det blir natt. Ho fortel om søvn, stjerner, svarte hol, nordlys og mørketig, men også om himmellover og den globale kampen for nattehimmelen.’ (Fra bokbeskrivelsen)

Å lese denne boka føltes litt som å være på hyttetur—kanskje fordi Sandberg selv tar seg en hyttetur, men jeg tror det hadde noe med den lune, trygge fortellerstemmen. Teksten er satt sammen av en blanding av fakta om hvordan naturlig lys, mørke og kunstig lys påvirker verden rundt oss, utdrag fra en historie om en annen dame som bodde i Svaldbard gjennom midnattssolen og polarnatta, og om Sandberg sine opplevelser på hytta i Finse, hvor hun prøver å få mørkeredselen sin under kontroll. Det er en fin balanse synes jeg, om fortelling og fakta, og også mellom fakta og personlige opplevelser. Og uansett hva det er snakk om—hvordan nordlyset fungerer eller hvordan insekter påvirkes av kunstig lys—legges det frem på en rolige måte, litt som om du sitter foran peisen sammen med Sandberg.

Kunstig lys uroar også insekt og dyr, ja alt som lever. Blomar og plantar lukkar og opnar seg i takt med lyset. Og går i dvale om vinteren. Trea, som er den største planten på jorda, kaster blada om hausten for å spare på krefter, skrur ned all aktivitet gjennom snø og vinter. Men korleis kan dei vite når dei skal sleppe ut dei grøne blada sine igjen når våren kjem? Jo, plantar og tre registrerer nettopp både lyset som kjem tilbake, og kor varmt det er i lufta før dei slepper knoppane og blada sine laus. Kunstig lys kan forstyrre denne prosessen. Og også pollinteringa.

Det er en relativt kort bok, men Sandberg rekker likevel å legge frem mye interessant stoff som jeg ofte ikke har tenkt på selv. At lysforurensing er et faktum er noe jeg egentlig bare tenker på når jeg gjerne vil ta en kikk på stjernene, og jeg prøver å legge vekk skjermer en time før jeg legger meg—men denne boken snakket om flere problemer med alt dette lyset, som blant annet at det kan bidra til dårlig mental helse, eller endre migrasjonen til fulger. Og dette i tillegg til den åpenbare turistfaktoren, som jo kan ha mye å si i et nordlysland som Norge.

Sterke, klare stjerner. Og Mjølkevegen. Vinden har blåse vekk alle skyene, så no skinn dei. Skin og skin over vinden. For eit syn. Det er nye, høge vindauge i denne hytta, dei gir kjensla av å nesten vere ut når eg er inne. Og dette har eg ikkje sett før. Hadde eg vore ute, hadde eg stått med vesle meg midt i bakkefokket. No ser eg langt meir. Og mykje lenger opp. Eg tenkjer på det Fosse skrev: at du aldri kan sjå lenger enn i mørket.

Det er nok ikke en bok du leser i en sitting, selv om den er kort nok til det. Lærerik og koselig er den, men kanskje ikke så umiddelbart spennende. Men en kjempefin bok til å ha på sengekanten og lese over litt lengre tid, så man også kan tenke litt over de ulike problemstillingene Sandberg tar opp. Boka passer også fint for alle aldre, og jeg tror den passer utmerket til høytlesing. Jeg tror jeg skal legge min kopi på hytta.

Sunniva x

0 comments on “Anmeldelse: Mørke av Sigri Sandberg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *