Kjappe bøker på tampen av året

Ligger du litt etter på leseutfordringa? Det er IKKE juks å lese litt kortere bøker for å nå målet ditt. Se heller på det som en mulighet til å lese litt andre type bøker enn du kanskje normalt sett gjør? Her ligger vi hvertfall i gjennomsnitt på rundt 250 sider per bok, om vi kan si det uten å ha regnet på det. Derfor får vi ofte introdusert en litt ny type sjanger inn i hverdagskosten vår når vi må kjappe oss litt, selv om vi prøver å lese mye forskjellig gjennom året også. Her er hvertfall en liste over noen forslag til deg som trenger noen bøker du kan ta på en time eller to.

Heartstopper av Alice Osman

Heartstopper er en web comic som ble så populær at forfatteren Alice Osman fikk samlet nok penger gjennom fundraising til å selvpublisere, og den boka solgte igjen nok til at bøkene ble plukket opp av Hachette! Hooken her er ganske enkelt: Boy meets boy. Boys become friends. Boys fall in love. Dette er en utrolig søt tegneserie om to gutter som utvikler et vennskap, og kanskje noe mer? Charlie er åpentlig homofil, men Nick er hetro—eller? Det beste ordet som kan beskrive denne tegneserien er wholesome, og anbefales sterkt til alle som liker YA og romanser. Du kommer til å forelske deg helt i Nick og Charlie, og du rekker såvidt å begynne denne boka før du er ferdig. Du kan lese tegneserien online her, men pass på at du starter på første episode. Vol 1 og 2 er ute i pocket, og vol 3 kommer i februar.

Den Onde Greven-serien av Lemony Snicket

Jeg syntes tv-serien var helt genial, så etter å ha sett ferdig alle sesongene har jeg sakte men sikkert jobbet meg gjennom denne serien. Synes fort at bøkene blir litt vel like, så tar gjerne en om gangen, men jeg elsker hvor bisarre og humoristiske disse bøkene er. Alt det som skjer rundt barna, som ble enda tydligere i tv-serien enn i bøkene, er gøy å få med seg som en eldre leser, selv om jeg ikke føler at det ble forklart ferdig i tv-serien. Så spent på å se hvordan dette henger sammen til slutt, siden jeg ikke husker så godt de siste bøkene. Jeg har tatt dem som lydbøker på Storytel, hvor det gjerne tar rundt to eller to og en halv time å høre en bok.

Lie with Me av Philippe Besson

Denne korte romanen fra franske Philippe har blitt kalt Call Me By Your Name-esque og sammenlignet med Brokeback Mountain. Satt til 80-tallet handler denne boka om en hemmelig affære mellom to tenåringsgutter, forteller-jeget og Thomas, og hvordan fortelleren i etterkant aldri helt har kommet seg over sin første forelskelse. Personlig syntes jeg ikke at den helt nådde det nivået jeg hadde forventet meg, men så kom det en overraskelse på slutten om endret hvordan jeg så på hele boken. Vil påstå denne kortromanen hadde en av de beste tvistene jeg har lest i år. Denne kommer i et lite format på bare 150 sider, og ligger også på storytel.

We Are All Greta av Valentina Gianella

Å nevne denne er litt shameless plug for forlaget jeg jobber for, men det er en veldig god bok. Skrevet og illustrert av to italienere, handler denne boka om klimakrisen fra et aktivist-synspunkt. Den legger kort og forståelig frem hva hovedproblemene rundt klimapolitikken er, hva som skal til for å løse dem og hvordan vi kan bli aktivister, akkurat som Greta. Dette handler altså mindre om ting du kan gjøre i ditt hverdagsliv for å bli mer bærekraftig, men mer om hvordan du kan legge press på verdensledere for å be om bedre klimapolitikk. Mye forsking og statistikk inkludert, men skrevet for å gi deg et kort og enkelt overblikk. Passer for barn fra ca. ni år og oppover.

Han ligner en måte å sove på av Fredrik Hagen

[AD: Fikk tilsendt lesereksemplar fra forlaget] For tredje år nevnes vel Fredik Hagen på denne type liste, men det fortjener han så. I sin tredje utgivelse fortsetter denne unge forfatteren å glede oss. Bokens ‘jeg’ er en ung gutt/mann, som gir oss glimt av livet hans og tanker om fortid og fremtid og hvordan alt påvirkes av hukommelsen. Hva er virkelig og hva er minner, og hvordan skal vi forholde oss til det som vi har opplevd etter at øyeblikket er over og bare eksisterer i minnet? Dette er et tema Hagen også skriver om i sine tidligere bøker, sammen med oppvekst, og barndom som også er tilstede i denne boka. I Han ligner en måte å sove på knyttes alt dette opp mot Noa, en gammel venn av fortelleren, og, jeg vil si, hans første kjærlighet. Noa prøvde å ta livet sitt, og senere mistet de to kontakten, og fortellerens liv settes ut av balanse mens han tenker over disse temaene.

Havfruehjerte av Ingvild Lothe

[AD: Fikk tilsendt lesereksemplar fra forlaget] I år debuterte Ingvild Lothe som romanforfatter med denne korte punktromanen, og til fantastisk kritikk. Denne dama kan virkelig skrive altså. Det mest slående ved denne romanen er utvilsomt det poetiske språket til Lothe, nesten hver eneste setning er en liten gave som du kan sitte på i et par minutter og glede deg over. Men om du ikke hviler på hvert ord så er dette en ganske kort bok. Handlingen er veldig drømmende og fragmentert og fylt til randen av metaforer, men klarer likevel å ta for seg en del til tross for lite tekst på få sider. Lothe funderer over tapt kjærlighet, menneskets forhold til dyr og nature, hvordan man skal finne et meningsfylt liv osv. Litt mindre håndfast enn jeg syntes diktsamlingen hennes var, hvor hvert dikt endte med et klart punch—denne samlingen er mer flytende, og krever litt mer fokus. Men en sterk tittel å legge til på lista om den ikke alt er der.

Ikkje tenk på det av Olaug Nilssen

[AD: Fikk tilsendt lesereksemplar fra forlaget] Denne satiriske fortellingen er skrevet i seks deler som et skuespill, og garanterer en times lesing og humring. Fra forlaget: ‘Ikkje tenk på det er ein uhøgtideleg satire i seks scenar om litteraturbransjens meir eller mindre skuggelagde krikar og krokar. I ein stil vi kjenner godt, skriv Nilssen kløktig og humoristisk om aktuelle debattar kring pengedrivet, kritikarstanden og kulturmannen, om nettverk, røyndomslitteratur og #me too – attkjenneleg for mange i eit lite og lesande land som Noreg.‘ Jeg elsker en forfatter med humor, og her viser Nilssen klart at hun er selvironisk og ikke tar seg selv spesielt høytidelig—i motsetting til bokens mannlige karakter—ved å skrive seg selv inn i skuespillet som Oddlaug Nilstun, som omtrent alltid er vitsens punchline. Kanskje litt morsommere om du har kjennskap til Olaug Nilssen sitt forfatterskap, eller kjent med markedsføring og PR innenfor forlangsbransjen, men ingen av delene er nødvendig.

Jeg skrev et innlegg tidligere i år om et par diktsamlinger og kortromaner jeg leste (alle fra Flamme forlag), som også går unna på under en time. Les om dem her.

Sunniva x

You may also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *