Året i bøker: 2019

For et bokår! Vi landa begge på 100 bøker hver, og tradisjonen tro vil vi gjerne dele våre favoritter fra året som gikk, samt tanker om lesemål for 2020.

Victoria:

Helt ærlig, var jeg usikker mot slutten av året om jeg kom til å rekke å lese 100 bøker. Det gikk til slutt, ved hjelp av ett par korte diktbøker mot slutten av desember, men i følge Goodreads var de 100 bøkene jeg leste på gjennomsnittlig 285 sider hver, altså 28,558 sider lest til sammen i 2019! Ikke verst, altså.

Jeg snakket i en episode av Et kapittel til med Kvardagsbiblioteket om at målet om 100 bøker startet som en utfordring til meg selv, det er det høyeste antall bøker per år jeg har lest noensinne, og at utfordringen gradvis ble mer stress enn gøy. Jeg bestemte meg tidlig i 2019 for at i 2020 vil jeg ha et mye lavere lesemål og landa på 52 bøker, en per uke, for dette året. Det er flere grunner til dette for meg personlig:

  • Jeg vil lese flere lengre bøker (600+ sider) jeg har tidligere lagt til side fordi de tar lengre tid å lese. Gleder meg spesielt til å lese Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad, A Little Life av Hanya Yanagihara (en skam at denne har stått på bokhylla mi siden januar 2016), nummer tre i klimakvartetten av Maja Lunde, og Here I Am av Jonathan Safran Foer (enda en bok i hylla som jeg uforklarlig ikke har lest enda).
  • Jeg vil at lesing skal være gøy og lystbetont! Å hele tiden tenke at man skal komme gjennom 100 bøker funka rett og slett ikke for meg.
  • Jeg vil lese en håndfull bøker på tysk, som for meg virkelig vil kreve lengre tid enn å lese bøker på engelsk eller norsk.

Tilbake til 2019, da: Av de 100 bøkene jeg leste ga jeg et gjennomsnitt av 3.7 av 5 stjerner i følge Goodreads. Det føles riktig, ettersom jeg sitter igjen med minner av noen virkelig bra bøker og mange helt ok leseopplevelser. Her kommer en håndfull av mine favoritter fra 2019!

Bli hvis du kan trilogien av Helga Flatland

Har sjelden fått så mange entusiastiske kommentarer som vi fikk på dette bildet på Instagram. Så veldig mørkt og så veldig fint. Om du enda ikke har lest denne, gjør det til en prioritering i år, er du snill. Selv har jeg spart bok nummer tre og skal snart ta fatt på den (det ble vanskelig å takle alle tre bøkene lest i ett strekk).

Romantikk-highlights: The Hating Game, The Flatshare og Would Like to Meet

Vi leste begge The Hating Game tidlig i 2019 og for meg ble det en slags gateway drug til et år med mye romantikkbøker. Problemet er at jeg er litt kresen og ikke liker for enkle bøker og handlinger. Her er de topp tre bøkene i kategorien jeg leste i fjor:

  • The Hating Game av Sally Thorne. Klassisk enemies-to-lovers handling. Lucy og Joshua jobber i samme firma og kjemper plutselig om den samme forfremmelsen. Latterlig bra skrevet av en ung og livlig forfatter. Skrev tidligere mer om boka og sjangeren her.
  • The Flatshare av Beth O’Leary (denne leste jeg som leseeks fra forlaget) hadde flere ting jeg liker godt i denne sjangeren: handling i Storbritannia (i stedet for USA); selvstendig hovedperson; et latterlig med realistisk plott. Tiffy Moore trenger et billig sted å bo i London, og Leon Twomey jobber nattskift og trenger ekstra penger. Løsningen blir at Leon leier ut sin ettromsleilighet til Tiffy på deling: Tiffy får være der 18.00 til 08.00 og i helgene, mens Leon får leiligheten 08.00 til 18.00. Hva kan gå galt?
  • Would Like to Meet av Rachel Winters: denne leste jeg i romjula og koste meg så med! Evie Summers har jobbet som assistent i et filmagency i sju år og får endelig en sjanse til å bli forfremmet – men først må hun få deres største stjerne, manusforfatteren Ezra Chester, til å fullføre et manus for en romantic comedy. Evie ender dermed opp med å forsøke å møte noen og forelske seg ved å bruke typiske «meetcutes» fra velkjente romantiske komedier.

To veldig ulike norske thrillere: Terapeuten og Dei sju dørene

Terapeuten av Helene Flood (denne leste jeg som leseeks fra forlaget) var uten tvil en av de største boksnakkisene i Norge i 2019, og jeg var så glad for at romanen faktisk var skikkelig bra.

En fredag reiser mannen Sigurd hjemmefra før terapeuten Sara har stått opp, for å reise på hytta sammen med to kompiser. Han ringer henne for å si at han har ankommet rett før lunsjtid, og Sara forbereder seg for en rolig helg hjemme alene. Hun kommer såvidt igang med fredagskvelden når hun får en telefon fra en av Sigurds kompiser som spør om hun vet hvor han er, ettersom han ikke har dukket opp på hytteturen enda. Hvor er Sigurd?

Dei sju dørene av Agnes Ravatn (denne leste jeg som leseeks fra forlaget) handler om litteraturprofessoren Nina Wisløff som har en ufordragelig datter og mann. Når leieboeren deres, Mari, brått forsvinner, blir Nina nysgjerrig og forsøker å løse forsvinninga på egenhånd. En krimroman som var morsom hele veien, med harselering av litteraturvitere og en handling som virket realistisk og udramatisk, dramatikken til tross. Likte denne svært godt.

Du og jeg og Vito av Bjarte Arneson

Ingen overraskelse kanskje, denne har jeg nemlig hamret i vei om før. Galskapen som gjennomsyrer denne novellesamlingen begynner allerede med konseptet: Arneson sine noveller tar nemlig utgangspunkt i kjente og kjære barnesanger og viser. Høres det sært ut? Det blir særere – på beste mulig måte. Denne novellesamlingen lover godt og leverer enda bedre. Les den!

Honorable mentions: In the Distance av Hernán Díaz, Nora eller Brinn Oslo Brinn av Johanna Frid, Ask Again, Yes av Mary Beth Keane, og My Sister, the Serial Killer av Oyinkan Braithwaite.

Sunniva

Over de siste årene har jeg satt leseutfordringen min litt og litt høyere—i år var det offisielt syttifem bøker, men da jeg var på åttini bøker i starten av desember bestemte jeg meg, med litt oppfordring av Stine Friis, å gripe sjansen til å lese hundre bøker en gang i mitt liv. Og det gikk! Men, for 2020 har jeg falt ned til åtti igjen, av samme grunner som Victoria nevner over. Jeg vil ikke stresse med lesingen, og med Hele Norge Leser kampanjen på slutten av året følte jeg et press på meg til å lese femti sider hver dag og selv om det var gøy var det også slitsomt.

Jeg har også tenkt å lese en del bøker jeg har lest før i 2020, blant annet må jeg friske opp hukommelsen om Stormlight Archive av Brandon Sanderson i påvente av den fjerde boken i høst, pluss at jeg egentlig jobber meg gjennom både Anne fra Bjørkly og A Series of Unfortunate Events på nytt. Mine mål for leseåret er:

  • Jeg har blitt veldig flink til å prioritere bunken av uleste bøker som jeg har kjøpt, og vil fortsette å prøve å begrense den. Skal være smart med bruk av plass og penger, og heller fortsette å bruke biblioteket mer.
  • Jeg vil gå tilbake til å fokusere mer på å lese bøker fra utypiske land, og #LesVerden utfordringen vår. Dette var jeg ikke flink til i fjor.
  • Skal gjøre et innhugg i bøker jeg har tenkt å ha lest i evigheter, men av ulike grunner aldri har kommet rundt til. Jeg tenker å ta en slik bok per måned, og jobber fortsatt med å bestemme meg for hva lista skal bli, men den vil inkludere Bienes Historie, Homo Deus, The Secret History og Circe.
  • Og, jeg skal gjøre et tappert forsøk på å lese ferdig Harry Potter og Føniksordenen på spansk (er 200 sider inn nå), og begynne på den syvende.

Jeg leste 101 bøker på 261 sider i gjennomsnitt, og tilsammen 26.427 sider med 3.9 stjerner. Det var utvilsomt et godt leseår, hvor jeg leste veldig mye nytt, men jeg tror likevel jeg kan være enda mer kritisk til bøkene jeg velger meg. Men her er mine høydepunkter:

The Winter of the Witch av Katherine Arden

Jeg startet året strekt med den siste boken i Katherine Arden’s Winternight Trilogy, med The Winter of the Witch. Jeg elsket de første to bøkene, og nummer tre leverte en fantastisk avslutning til det som har blitt ett av mine store funn over de siste årene. Nydelig skrevet, og fantastisk lest opp på lydbok. Les min omtale om The Bear and the Nightingale her, og la deg fortrylle av Vasya sin feisty personlighet.

Mer gresk mytologi

Jeg ble helt hekta etter å ha lest The Song of Achilles, og leser nå omtrent alt jeg kommer over basert på gresk mytologi. Jeg gledet meg over The Silence of the Girls av Pat Barker, som forteller historien om den trojanske krigen fra kvinnenes side, med Briseis som forteller. En sterk og smart bok som ikke holder igjen.

Stephen Fry fulgte også opp sin suksess Mythos med en lignende bok om de greske heltene: Heroes. I sin vanlige lekne stemme får vi her historien rundt Hercules, Jason, osv. Denne boka var mye mer oversiktlig enn Mythos, siden den fokuserte mer på hver karakter, så den var lettere å følge. Jeg venter fortsatt på den offisielle annonseringen av den tredje boka i denne serien, om den trojanske krigen.

Middlegrade: Nevermoor og Murder Most Unladylike

Harry Potter starter som middlegrade, og det er ikke tvil om at når en slik serie skrives riktig er dette noe av det morsomste man kan lese. I år fant jeg to serier som jeg falt helt pladask for. Den første er Nevermoor, eller Ingenlund, av Jessica Townsend. I en fortryllende og vimsete verden følger vi Morrigan Crow sitt mission om å finne et hjem og en familie, og roten til hvorfor det er noe merkelig ved henne. Elsker Nevermoor, elsker Morrigan, kan ikke vente til den tredje boken kommer i februar. Det blir en sjelden pre-order fra meg.

Den andre serien er Robin Steven’s Wells og Wong mysterier, som starter med A Murder Most Unladylike. Daisy og Hazel er to unge jenter som går på internatskole i england på tretti-tallet, og de er president og sekretær for skolens mest hemmelige klubb: deketivklubben. Deres detektivegenskaper blir virkelig satt på prøve når Hazel finner liket til en av lærerene i gymsalen, og det forsvinner i løse luften før hun rekker å hente noen andre til åsstedet. Alle sier Miss Bell har sluttet og reist, så det er bare Daisy og Hazel som vet sannheten, og det er opp til de to å finne ut hva som har skjedd og avsløre morderen. Stevens har en herlig fortellerstemme i Hazel, og det er et spennende mysterium med ledetråer som kommer til å få deg til å tenke.

This is going to Hurt av Adam Kay

Dette var årets top sakprosa bok, uten tvil. Denne lille boka kom ut i 2017, men steg til topplista igjen i UK etter mye snakk om NHS i politikken. Adam Kay er en tidligere lege, som fant den gamle dagboken/loggen sin da han ryddet ut gamle papirer, og fikk ideen om at noen kanskje ville ha glede av å lese noen av historiene hans—og det hadde han veldig rett i. Det er ingen annen måte å snakke om denne boka enn å kalle den syk—det er sykt å lese om noen av tilfellene han må jobbe med som lege (en urinprøve som har satt seg fast i en vagina feks), og hvor hard de jobber hos NHS uten helgetillegg, overtidsbetalt osv. Ikke minst var den hysterisk morsom. Anbefales på det høyeste—jeg hoppet rett til Twas the Nightshift before Christmas.

Honorable mentions: Du er så lys av Tore Renberg, Dei Sju Dørane av Agnes Ravatn, The Seven Husbands of Evelyn Hugo av Taylor Jenkins Reid, Følg med nå av Trygve Skaug, Spinning Silver av Naomi Novik, To All the Boys I’ve Loved Before-trilogien av Jenny Han, Heartstopper web-comic av Alice Osman, og Conversations with Friends av Sally Rooney.

Hva er dine topp leseøyeblikk fra i fjor, og hvordan ser du frem til leseåret 2020?

Victoria & Sunniva x

You may also like

One Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *